Nordmenns fysiske aktivitet er på rett vei. 200 000 flere av oss er nå aktive nok enn for seks år siden. Og 30 minutter i snitt per dag er nok til å forebygge helserisiko.

Det kommer frem i den nasjonale kartleggingen Idrettshøgskolen har gjort på oppdrag av Helsedirektoratet, som ble lagt frem onsdag.

• Les mer: Vi er mer aktive – men for mange sitter i ro

Likevel er ikke helsedirektør Bjørn Guldvog fornøyd med vårt fysiske aktivitetsnivå i hverdagen.

Syv av ti for passive

Syv av ti er fortsatt for lite aktive, og nordmenn er mindre aktive enn vi kanskje innbiller oss, sa helsedirektør Bjørn Guldvog på pressekonferansen.

For Norge er langt fra verdenstoppen når det gjelder aktivitet, selv om vi har rykte på oss for å være en nasjon full av friluftsmennesker.

– Vi ligger langt fra toppen i Norge. Unge norske menn er kanskje mindre aktive enn amerikanske menn, og det er et tankekors, sa Guldvog. 

Bare én av fire norske menn mellom 20 og 34 år beveger seg nok. Eldre menn er flinkere.

– Det er i ung alder de har best forutsetninger for å være aktive, så dette må vi finne mer ut av årsakene til, sier han.

Kvinner mest aktive

Kvinner er mer aktive enn menn, i alle aldre. 34 prosent av kvinner er aktive nok i forhold til anbefalingene, mot 29 prosent av mennene. Spesielt er kvinner mellom 50 og 60 år aktive.

Mange av oss oppgir at vi er mer aktive enn vi faktisk er, fortalte helsedirektøren.

– Undersøkelser har vist at når man sammenlikner det personer svarer at de gjør av fysisk aktivitet med det man måler at de faktisk gjør, så blir resultatene veldig forskjellige.

Som regel måles det mindre aktivitet enn det man rapporterer i et spørreskjema, sier postdoktor Bjørge Herman Hansen ved Idrettshøgskolen til forskning.no.

5000 gikk med måleapparat

Derfor består kartleggingen av objektiv målt aktivitet i tillegg. Forskerne utstyrte 5000 deltakerne med såkalte akselerometer rundt livet. De registrerer alle bevegelser med moderat til høy intensitet som deltagerne gjør i løpet av dagen.

Da de sammenlignet resultatene med svarskjemaer, fant forskerne avvik mellom hvor mange minutter deltakerne oppga at de var aktive i uken, og faktisk aktivitet.

Fotballtrening og treningsstudio

Spesielt hos menn fant forskerne et visst avvik mellom hvor aktive de oppga at de var, i forhold til registreringer.

– Hvorfor er det slik? 

– Noe av forklaringen er nok at kvinner har mer sammenhengende moderat til høy intensitet enn mange menn når de trener. For eksempel på gruppetimer på treningsstudio, mens når menn spiller fotball, står mange i ro i perioder. Dette vil da komme til fratrekk i måleapparatene, forklarer Hansen.

Sosiale ulikheter øker

Fortsatt er det i hovedsak store sosiale forskjeller mellom de aktive og passive. Voksne med høy utdanning er mest aktive. Spesielt menn imellom er det stor forskjell mellom aktivitet avhengig av om de har høy utdanning eller ikke.

• Les også: Menn med høy IQ blir fysisk sprekere
  

Menn som har høy utdanning er dobbelt så aktive som de med grunnskole, målt i minutter per uke. Blant kvinner er forskjellen mindre.

Likevel sitter menn med høy utdanning mer enn halvannen time mer stille nå, enn for fire år siden.

Og selv om mange sitter for mye stille på arbeidsplassen, er yrkesaktive 15 prosent mer aktive enn de som er trygdede. De er også mer aktive enn de som er arbeidsledige.

Ikke mye som skal til

– Mange tror man må trene hardt og mye for at det skal gi helsegevinst. Det er farlig hvis mange av den grunn forblir i sofaen, understreket helsedirektøren.

Det skal langt mindre til for å gi helsegevinst, og han frykter dette er underkommunisert.

• Les også: Trening i naturen frister lite aktive mest

– Hvis de som er mest passive øker aktiviteten med bare et kvarter hver dag, så vil seks av ti bevege seg nok, ifølge helsedirektøren.

Den største forskjellen i dødelighet er mellom de som er litt aktive i forhold til de som ikke er aktive i det hele tatt, fortalte han.

Sitter stille 60 prosent av dagen

Hele 62 prosent av vår våkne tid, sitter vi stille.

Guldvog slo derfor et slag for å gjøre små omlegginger i hverdagen.

– Reduser tiden du sitter stille, både hjemme og på jobben. Minst to ganger per uke bør vi gjøre en muskelstimulerende aktivitet.

Gå trappene i stedet for å ta heisen, sykle eller gå til jobben i stedet for å kjøre bil.

Han oppfordret også arbeidsgivere til å legge forholdene til rette for aktive ansatte:

De som har sykkelparkering, er åtte prosent mer aktive enn andre. 

– Stengingen av Smestadtunnelen i Oslo førte til at langt flere nå sykler til jobben. Dette viser at mange kan bli mer aktive, men trenger et lite dytt i riktig retning, sa han.

Forebygger 30 sykdommer

Hvorfor maser myndighetene om at vi må være så mye i aktivitet?

Fordi fysisk aktivitet er en vidundermedisin, som forebygger over 30 sykdommer, ifølge helsedirektøren.. 

– De ikke-smittsomme sykdommene er mest farlig for oss i Norge, sa Guldvog.

Fysisk aktivitet forebygger alt fra diabetes, depresjoner, overvekt, høyt kolesterol, til kreft og hjerte-karsykdommer.

– Men bare det å forhindre at flere enn nå skal få diabetes, er et vanskelig mål å nå, innrømmer helsedirektøren.

Over 100 minutter hver dag gir ingen effekt

Helseeffekten av trening øker ikke proporsjonalt med mengde.

– Hvis du trener mer enn 100 minutter mer hver dag, oppnår du ikke noen særlig ekstra helsemessig gevinst. Men er du idrettsutøver, kan du selvsagt oppnå bedre prestasjoner ved å trene mer, sa Guldvog.

En og en halv time pr dag er altså mer enn nok, så du trenger ikke å ha ambisjoner om å sykle eller gå Birken på ski for å bli sunn.

5000 voksne og eldre er med i studien fra Idrettshøgskolen. Deltagerne utgjør et representativt utvalg fra hele landet.

Referanse:

Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge. Nasjonal kartlegging 2014-2015. Helsedirektoratet