Mange mediterer for å få det bedre med seg selv. Men kan meditasjonen også hjelpe oss med å oppføre oss bedre overfor andre? Det kan forskningen foreløpig ikke si noe om, ifølge en oppsummering.

Du blir neppe et bedre menneske av å meditere

Mindfulness og andre typer meditasjon gjør deg litt mer medfølende, ifølge forskning – men bare når meditasjonslæreren selv skriver forskningsartikkelen. Studiene er av for dårlig kvalitet, mener forskere.

9.2 2018 05:00

Mindfulness eller oppmerksomt nærvær. Metta eller å trene opp sinnet til kjærlig vennlighet. Øvelser for sjelen inspirert av buddhisme kommer i mange varianter.

Kan du bli et bedre menneske av å meditere?

Det tror mange. Det har blitt hevdet at meditasjon skal hjelpe mot alt fra sinne og fordommer til å fremme medfølelse, empati og evnen til å knytte seg til andre mennesker, for eksempel ved å hjelpe eller tilgi dem.

Et kjent sitat fra buddhistlederen Dalai Lama sirkulerer på nettet: «Hvis alle åtteåringer i verden lærte seg meditasjon, ville verden bli uten vold i løpet av én generasjon».

Men er det så enkelt?

En internasjonal gruppe forskere har gått gjennom en hel del forskning på meditasjon og gjort egne analyser på de samlede resultatene.

Det viser seg at mange av studiene som antyder en positiv effekt av meditasjon, er av lav kvalitet.

Forsker på egen undervisning

For meditasjonen gjør deg bare mer medfølende om meditasjonslæreren selv er med på å skrive forskningsartikkelen. Det kan tyde på at vedkommende er i overkant optimistisk når det gjelder sin egen metode, og at resultatet kan bli påvirket av det.

Såkalte blinde studier, der deltakere og de som gjennomfører opplegget ikke helt vet hva forskerne prøver å finne ut av, er et ideal når man skal teste en behandling for at de ikke ubevisst skal påvirke resultatene. Men meditasjonsstudier prøver sjelden å unngå faren for det, skriver forskerne bak den nye gjennomgangen.

I om lag halvparten av studiene var det forskeren selv som underviste, mens litt under halvparten brukte bøker eller lydopptak for å veilede deltakerne gjennom meditasjonen.

Bare én studie oppga en lærer som ikke var med på å analysere resultatene. I to tilfeller var det uklart hvem som underviste.

Bøkene og kurset med uavhengig lærer hadde altså ikke samme positive effekt. Det kan jo hende at en lærer generelt er bedre enn en bok, men det får de ikke undersøkt her.

Like bra å se en naturvideo

Forskerne så nærmere på 22 studier på friske, voksne mennesker. De fleste studiene ble gjort mellom 2010 og 2015, noe som tyder på en økende interesse for dette feltet, mener de. 16 av studiene inneholdt nok informasjon til å kunne testes i en samlet statistisk analyse.

En ting er at meditasjon kan hjelpe den enkelte til å få det bedre med seg selv. Forskning tyder blant annet på at studenter blir mindre selvkritiske etter kurs i mindfulness og at mindfulness kan redusere symptomer på angst og depresjon.

Men lite av forskningen sammenligner med en gruppe som ikke mediterer, det forskere kaller en kontrollgruppe. Det er en fordel å sammenligne om du vil finne ut om det er selve meditasjonen som gjør at folk får det bedre. Det har også den norske psykologiprofessoren Per-Einar Binder tidligere påpekt overfor forskning.no. Han forsker selv på mindfulness.

Når det gjelder en eventuell virkning på sosiale evner, valgte forskerne bak den nye studien bare ut randomiserte, kontrollerte studier, altså studier som sammenligner en tilfeldig gruppe som driver med meditasjon med en som ikke gjør det. Det fantes ingen slike studier på transcendental meditasjon.

De fleste handlet om mindfulness, compassion meditation og loving kindness meditation, som varte i alt fra tre minutter til tre måneder.

Under halvparten av studiene har en kontrollgruppe som gjør noe annet enn å vente på å få bli med på kurset. Om man ønsker endring, er det som oftest bedre å gjøre noe enn å gjøre ingenting.

Det kan se ut til at det fungerer like godt å gjøre noe annet.

Når deltakerne i den andre gruppa gjorde alt fra å se på en naturvideo til å ta et kurs i tidsplanlegging, virket det like bra som meditasjon. Det var ingen forskjeller mellom gruppene.

Høye forventninger

Forskerne vurderte kvaliteten på studiene. Seks av ti studier var av dårlig kvalitet og ingen ble regnet som veldig gode.

Et av kvalitetskriteriene var om forskerne undersøkte andre mulige årsaker til at deltakerne ble mer medfølende.

Bare én studie sjekket hvilke forventninger deltakerne hadde til kurset. De var høye. Det kan også bidra til at de føler en endring etterpå. Forskerne bak studiene hadde dessuten en tendens til å overdrive små effekter.

Meditasjon hjalp ikke mot sinne eller fordommer. Deltakerne ble heller ikke mer knyttet til andre mennesker.

Selv om det først virket som om deltakerne fikk både mer medfølelse og empati av å meditere, forsvant altså effekten på medfølelse da forskerne så på hvem som hadde skrevet den vitenskapelige artikkelen og hvem deltakerne ble sammenlignet med. Det var for få studier om empati til å undersøke om det samme kunne gjelde der.

Det trengs nye studier som tar kvalitetskriteriene seriøst før vi kan si at meditasjon fremmer sosiale evner, skriver forskerne bak gjennomgangen.

– Vi må starte med de høye forventningene forskere kan ha til kraften i meditasjon, sier Miguel Farias, en av forskerne, i en pressemelding fra Coventry University i England.

Referanse:

Ute Kreplin, Miguel Farias og Inti A. Brazil: The limited prosocial efects of meditation: A systematic review and meta-analysis. Scientific Reports, 8: 2403, online 5. februar 2018. DOI:10.1038/s41598-018-20299-z.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Kvalitetskriterier for forskning

Slik vurderte forskerne kvaliteten på studiene:

  • Var deltakerne tilfeldig valgt ut?
  • Fortalte forskerne deltakerne at de skulle delta i et meditasjonsforsøk?
  • Visste lærer og deltakere hva det ble forsket på?
  • Hvem underviste i meditasjonen, og var vedkommende med på å analysere resultatene?
  • Hvem ble deltakerne sammenlignet med?
  • Fortalte forskerne bare om deler av de statistiske resultatene?
  • Sjekket de om andre faktorer kunne påvirke resultatet?

 

 

Annonse

Annonse