En quiz-situasjon eller en tankekrevende oppgave på jobben kan være ganske lik fra gang til gang.

Likevel er det mange ting i livet ditt, hjernen din eller i omgivelsene som kan avgjøre om du surfer selvsikkert gjennom prøven eller tygger i stykker pennen i frustrasjon.

– Distraksjoner, stress, mangel på søvn – slike ting kan påvirke negativt hvordan vi presterer, sier professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen, Kenneth Hugdahl.

– Vi kan derfor kanskje si at fravær av de tingene – at man klarer å fokusere – det er viktig. Det er viktig at du klarer å luke ut distraherende tanker og det som skjer rundt deg.

Du er stresset

Før en eksamen eller en quiz-aften er det selvsagt avgjørende at du har kunnskap å øse av – at du har forberedt deg. Men det hjelper lite hvis du ikke klarer å fiske fram kunnskapen når du trenger den.

• Les mer om hvordan du kan gjøre det her: Slik husker du pensum – også på eksamen

Evnen til å hente fram kunnskapen du har, kan bli blokkert av stress og uro. Det er fordi stress forandrer den kjemiske balansen i hjernen vår, forteller Hugdahl.

– Vi får høyere nivåer av stresshormonet kortisol, som forstyrrer nervecellenes kommunikasjon, sier han til forskning.no.

Kanskje glir tankene dine dessuten vekk fra pc-skjermen og ut av vinduet mot minnet om den irriterende naboen som kjeftet på deg samme morgen eller en litt for stor kredittkortgjeld.

Du er distrahert

Da hjerneforsker Kaja Nordengen ble spurt av Dagens Næringsliv om hun hadde lært noe om hjernen som gjorde det mulig for henne å jobbe opptil 14 timer om dagen med medisinstudiet, legeturnus og doktorgraden parallelt, svarte den da 26 år gamle Nordengen noe av det samme:

– Det viktigste er å være til stede der man er. Når jeg er på forelesning, tenker jeg at det er dette jeg skal lære nå, da sitter jeg ikke og dagdrømmer om forskning. Når jeg er på laboratoriet, tenker jeg ikke på at det snart er eksamen.

Klarer du å ikke tenke på andre ting, som en forestående ferie eller en irriterende nabo, har du antakelig tatt det første skrittet mot en quiz-seier eller et godt resultat på eksamen.

Det å forberede seg på selve prøvesituasjonen er noe elever og studenter kanskje ikke gjør nok av.

• Les mer: Ta kontroll over eksamen 

Det kan være vanskelig å slappe av og fokusere og koble ut irrelevante ting som skjer i tankene dine eller utenfor deg selv. Spesielt hvis du er av den grublende typen som har tanker du heller knar og elter på enn skyver vekk.

Det kan være vanskelig å holde fokuset når tankene vil vandre, og kanskje du har bekymringer som stjeler oppmerksomheten din.

Mindfulness

Professor i psykologi, Per Einar Binder jobber også ved Universitetet i Bergen. Han forsker på mindfulness. Det er en type meditasjon som forskere har gjort mange studier av. 

Målet med mindfulness er at den som gjør det, kan lære å forholde seg mer observerende til tankene sine og ikke la seg trekke med – og ned – av dem.

– Vi ser at det å trene regelmessig på mindfulness kan gi mindre stress, uro og grubling. Når vi gjør mindfulness-øvelser, trener vi oppmerksomheten. Vi trener på gang på gang å vende tilbake til fokus når vi blir distrahert, sier Binder.

Han tror at det handler om nettopp en ufokusert oppmerksomhet når hodet føles tåkete og resonnementene vanskelige å jobbe frem.

– Når vi sier at vi er ukonsentrerte, er det nok heller sånn at vi bruker oppmerksomheten på grubling eller noe som skal skje – når vi egentlig vil samle den om noe annet – for eksempel en viktig oppgave, sier han til forskning.no.

Han tror at det som skjer når du ikke klarer å samle deg om en oppgave eller ikke klarer å hente fram kreativitet og kunnskap du har, er at du ikke har fokusert oppmerksomhet. Det mener han gjelder også i en quiz-situasjon eller på en eksamen.

Er vi stressa, kan oppmerksomheten bli dårligere. Og:

– Vi ser at stress kan gjøre at vi husker dårligere. Det meste av mentale prosesser kan bli påvirket av stress. Ofte er dessverre også søvnløshet en del av pakken hos mennesker som er kronisk stresset, sier Binder.

• Les mer: Husker dårlig uten søvn

Motstå fristende distraksjoner

Det finnes veldig mye forskning på mindfulness, forteller han. En svakhet er at flere av studiene burde hatt kontrollgrupper. For det kan tenkes at andre aktiviteter fungerer like godt som mindfulness på enkelte plager.

– Jeg driver mye med det som heter mindfulness-basert stressreduksjon, der deltakerne gjør øvelser i yoga og meditasjon.

– Hvis man skal lage en best mulig studie av det, bør man sammenligne med en gruppe som ikke gjør mindfulness – helst en gruppe som gjør noe annet. For eksempel at de går i mer tradisjonell terapi i stedet, driver med fysisk trening eller bruker like mye tid på å lese romaner, sier Binder.

Se Per Einar Binder fortelle om mindfulness som teknikk og behandling i denne videoen fra Norsk psykologforening.

Forberedelser

Før du skal i en situasjon der hjernen skal i ilden, tror psykologiprofessoren likevel at mindfulness-øvelser kan gi deg bedre forutsetninger for å konsentrere deg og huske kunnskap. 

Multitasking derimot, er en helt annet type hjernearbeid – den lar oss ikke trene konsentrasjonen, mener han. Det er altså ikke noe han vil han anbefale å drive med før en tankekrevende prøve.

– Oppmerksomheten vår klarer egentlig ikke å gjøre mange ting samtidig. Den svitsjer hurtig mellom oppgaver. Hvis jeg sitter og skriver på en artikkel og sjekker facebook og mail, så flytter jeg hele tiden oppmerksomheten min fra den ene tingen til den andre, sier Binder.

Hvis du skal holde på med tankekrevende arbeid som krever litt tid, anbefaler Binder å ta pauser underveis. I forkant kan det være fint å trene litt, sier han.

– Fysisk aktivitet er også fint. Vi trenger blodgjennomstrømming og velvære i kroppen for å være fokuserte, sier psykologiprofessoren.

Topputøvere bruker hjernen lurt

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Harald Harung, har forsket på og skrevet bok om hjernene til de som presterer på toppnivå innenfor idrett, næringsliv og musikk. Blant de som var med i studien var offshore-båtfører Bjørn Rune Gjelsten og håndballspilleren Susann Goksør Bjerkreim. 

Da han og kollegaene testet dem i enkle tester, viste det seg at de brukte hjernen på en mindre energikrevende måte enn andre som også tok testene. Toppfolkene så ut til å mobilisere hjerneaktiviteten i siste liten før oppgaven. De hadde dessuten med aktivitet i hjernen av såkalte alfabølger som er koblet til det å være avslappet årvåken og kreativ, ifølge Harung.

Hos personene de ble sammenlignet med, startet hjerneaktiviteten tidligere og hjernen jobbet dessuten ikke like energieffektivt.

Nå kommer det ikke fram av forskernes data om topputøverne faktisk gjorde det bedre i selve testene, som var en type reaksjonstester, men de brukte altså hjernen økonomisk lurere enn andre.

Det er forskning som tyder på at noen mennesker har anlegg for å bruke hjernen på den måten, ifølge Harung, men kanskje kan de også ha utviklet denne måten å konsentrere seg på gjennom mange års trening i idretten sin. De var for eksempel ikke stresset, selv når de ytte maksimalt, i ifølge en artikkel fra HiOA om forskningen.

– Noe man kan ta med seg av lærdom fra denne studien til for eksempel en eksamen, er at det kan være lurt å slappe av og ikke mobilisere hjernen for tidlig, sier Harung til forskning.no.