Professor Tor Lea ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) vil finne ut hvordan maten vi spiser og tarmens mikroflora sammen påvirker cellene i tarmveggen og immunsystemet.

Immunologi

Tarmens helse er viktig for resten av kroppen.

Immunologi er studiet av kroppens forsvarssystemer mot infeksjonssykdommer. Men immunsystemet er også involvert ved allergier, autoimmune sykdommer og kreft.

- Jeg ønsker å etablere kontrollerbar og objektiv kunnskap om tarm og tarmhelse, og hvordan dette påvirker immunsystemet. Jeg ønsker også å avkrefte ubegrunnede påstander om hvordan en skal spise for å oppnå god helse, sier Lea.

Nytt samarbeid

- Vi skal se på funksjonell mat og studere hvordan den virker, og hvordan for eksempel probiotiske, altså helsefremmende, bakterier virker i kroppen.

Lea skal delta i “Mat og helse”-satsingen ved UMB. Kunnskapen om mat og ernæring fra Ås settes nå sammen med Leas bakgrunn innen immunologi og medisin.

- Det er spennende at man har tatt dette initiativet på Ås. Vi skal samarbeide med flere miljøer som driver med ernæringsforskning, blant annet ved UiO. UMB bidrar med topp kompetanse innen mikrobiologi og matvarekjemi.

Vil forske på livsstilssykdommer

Lea studerer cellulær immunologi, og har stor kunnskap om cellekultursystemer. Ved å dyrke celler i kulturer og studere virkningen av ulike miljøfaktorer, kan forskeren finne ut mye om hvordan kroppen vår reagerer.

- Selv om vi skal se spesielt på tarmhelsen og hvordan denne påvirker immunsystemet, kan vi også overføre deler av denne kunnskapen til prosesser som foregår andre steder i kroppen.

- Vi får basalkunnskap som også kan brukes til å belyse andre problemstillinger, sier Lea.

Forebygging

- Vi plages i økende grad med såkalte livsstilsykdommer. Hvordan en bruker mat for å forebygge denne typen sykdommer blir dermed en veldig viktig oppgave.

- Det er personlige tragedier knyttet til dette, og samfunnet har store utgifter forbundet med behandling og rehabilitering av disse pasientgruppene.

Professoren ser for seg at kunnskapen de etter hvert får også vil kunne brukes i arbeidet med å forstå årsakene til hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Ny mastergrad i folkehelse

Lea får mye faglig og personlig stimulans av å undervise. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap opprettes nå en helt ny mastergrad i folkehelse.

Mastergraden skal lære studentene om helse og livskvalitet fra ulike vinkler.

- Jeg har i fire år undervist studentene på Ås om matvareintoleranse og allergier. Masterstudenter fra Ås har også vært i mitt laboratorium ved Rikshospitalet. Jeg har bare gode erfaringer. Ås-studentene er arbeidsomme og flinke, sier Lea.

- Den nye folkehelsemasteren fokuserer primært på forebyggende helse. Mitt bidrag vil være å undervise i hvordan mat kan forebygge sykdom, sier Lea.