I år 1900 bodde 35,5 prosent av oss i byer og tettsteder, nå er tallet rundt 75 prosent. Samtidig er de grønne lungene under sterkt press.

12 prosent av grøntaraealene i byer og tettsteder har blitt nedbygget i perioden 1999-2004, en trend som miljøvernministeren i år har uttrykt ambisjoner om å snu.

Ny helsesatsning

Med det økende presset på byer og tettsteder, blir helse og urbane grøntområder et viktig område innen helsesatsingen som Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) lanserer 8. september.

Den tverrfaglige forskergruppen “Natur, helse og livskvalitet” er opprettet som en del av UMBs helsesatsing. En ny mastergrad i Folkehelsevitenskap er under utvikling i samarbeid med Høgskolen i Oslo.

UMB har Europas eldste høyere utdanning i landskapsarkitektur å dra veksler på.

- Det foreligger faktisk få norske undersøkelser om direkte koblinger mellom utforming av det fysiske miljøet og menneskers helse, men det skjer nå mye på feltet internasjonalt. Slik forskning her til lands har ofte dreid seg om naturbruk og friluftsliv langt unna storbyens larm, forteller professor i landskapsarkitektur Kine Thorén.

“I de strøk hvor livet er haardest at leve”

Likevel: allerede i antikken var helseargumentet framme når byens uterom skulle planlegges. I vårt eget land ble de negative følgene av urbanisering påpekt av helsereform-bevegelsen på slutten av 1880-tallet. Botetthet, sol, lys og luft var utgangspunktet.

I andre halvdel av 1800-tallet stod også Norges første sosiolog Eilert Sundt for våre første systematiske undersøkelser av botetthet, boligforhold og helsetilstand. Fra byplanleggerhold argumenterte arkitekt Johannes Henrik Nissen i 1908 for “det grønnes betydning”, spesielt “i de strøk hvor livet er haardest at leve og hvor glæden er minst”.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) sin svært ambisiøse definisjon av helse lyder: “Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosial velvære og funksjonsevne, og ikke bare fravær av sykdom”.

Norske myndigheter på sin side ønsker å vektlegge livskvalitet, forebygging og aktivitet framfor reparasjon, hvilket framgår av St. melding nr. 16 (2002 - 2003) - “Resept for et sunnere Norge”. En av oppfølgerne er Handlingsplanen for fysisk aktivitet fra 2005.

Videre er Den norske Plan- og bygningsloven tuftet på folkehelseprinsippet. Nok areal, lys og luft er dermed en ryggmargsrefleks i arbeidet for for arkitekter og landskapsplanleggere.

Grønt­friskere?

- Vi må spørre oss selv i hvilken grad natur- og grøntområder kan bidra til at disse målsettingene oppfylles. Kan for eksempel opphold i dem redusere folks psykososiale problemer og belastningslidelser?

- For den fysiske helsetilstanden må vi anta at det særlig er mulighetene til å bevege seg, holde seg i form og utvikle de motoriske evnene som er av betydning. I tillegg kan faktorer som frisk luft og ikke minst dagslys ha stor helsemessig betydning, sier Kine Thorén.

Allikevel: Inaktivitet er kanskje den mest alvorlige trusselen for folkehelsa som kommer inn under vårt tema. Allerede i 1979 gikk WHO ut med anbefaling om å oppholde seg minst 30 minutter daglig utendørs.

Velvære og rekreasjon­spontan oppmerksomhet

I følge de amerikanske forskerne Stephen og Rachel Kaplan, gir naturlige omgivelser oss en mer spontan type oppmerksomhet, i motsetning til den mer målrettede vi må benytte i arbeid og andre aktiviteter. Målrettet oppmerksomhet er trettende og kan slite på helse og livskvalitet. Den spontane oppmerksomheten er re-kreasjon i ordets rette forstand.

- Utearealenes betydning for psykisk og sosial velvære vil antagelig i større grad ha å gjøre med opplevelsesaspektet - muligheten til å utnytte hele sanseapparatet og for estetiske opplevelser.

- At god fysisk form og fysisk mestring virker gunstig på mental helse, er også en viktig side av saken, avslutter Kine Halvorsen Thorén.