En medisinsk vurdering som har fått mye omtale i media den siste tiden, er hendelsen der en ambulanse forlot Sofienbergparken i Oslo - uten å ta med seg en skadet mann til legevakten.

Ofre for feilbehandling

Undersøkelser fra USA, Storbritannia og Australia tyder på at 10 prosent av alle pasienter som innlegges på sykehus blir ofre for medisinsk feilbehandling, hvorav 1 prosent av disse igjen får alvorlige varige skader eller dør.

Professor Sverre Grepperud ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO, har i lengre tid arbeidet med problemstillinger som vedrører medisinsk feilbehandling.

I en ny forskningsrapport studerer han hva som er det riktige nivået på reaksjoner og straffer rettet mot helsepersonell ved feilbehandling.

Formelle reaksjoner

Det er mulig å skille mellom to hovedtyper av reaksjoner. Den ene gruppen, såkalte formelle reaksjoner og straffer, kjennetegnes ved at den sanksjonerende enheten er et myndighetsorgan (helsetilsyn, domstolene etc.) som iverksetter reaksjoner ved visse typer regelbrudd.

Eksempler på reaksjoner kan være advarsler, bøter, autorisasjonstap og fengselsstraff. Ofte, men ikke alltid, vil slike reaksjoner redusere den fremtidige kjøpekraften til dem som det sanksjoneres mot.

Den andre gruppen, såkalte uformelle reaksjoner, kjennetegnes derimot ved at den sanksjonerende aktøren gjerne er personen selv, kollegaer, venner eller andre.

De uformelle

Uformelle reaksjoner betyr at sterke negative følelser som skam, skyld og forlegenhet utløses hos et individ. Styrken på disse følelsene vil variere over individ og avhenge av forhold som samfunnets normer, individets egne verdier samt hvor mange andre som kjenner til den handlingen som utløste slike følelser.

Et individs valg og handlinger kan selvfølgelig utløse uformelle reaksjoner uten at noe myndighetsorgan er involvert. Dette kan skje enten fordi man har handlet på en måte som går på tvers av egen overbevisning eller fordi andre som kjenner til handlingen er fordømmende.

Det er imidlertid slik at det ofte er en sammenheng mellom bruk av formelle reaksjoner og betydningen av de uformelle. For eksempel vil en ileggelse av bot virke sanksjonerende fordi kjøpekraften reduseres, men også fordi det kan utløse følelser som skyld og skam.

Sammenhengene som gjelder mellom såkalte formelle og uformelle sanksjoner vil ha betydning for hva som er det riktige nivået på de formelle sanksjoner hvis man ønsker at de skal virke preventivt på en optimal måte.

Hvis dette ikke gjøres, risikerer man at de formelle sanksjonene legges på et for høyt nivå noe som igjen kan føre til at ressursbruken som anvendes til forebyggende aktiviteter blir for høye.

Medisinsk feilbehandling

I forbindelse med medisinsk feilbehandling anvendes ofte såkalte administrative reaksjoner som advarsler og autorisasjonstap. Selv om flere av disse reaksjonene ofte vurderes som relativt milde av allmennheten, så kan de i samspill med uformelle sanksjoner potensielt virke svært avskrekkende, ifølge Grepperuds forskningsrapport.

Mye tyder på at betydningen av uformelle sanksjoner er stor blant helsepersonell noe som betyr at lave formelle reaksjoner kan utløse sterke uformelle sanksjoner.

Dette betyr at en riktig dimensjonering av de formelle reaksjonene blir viktig for å oppnå optimal preventiv atferd blant helsepersonell. En ignorering av den rolle uformelle reaksjoner har kan føre til praktisering av defensiv medisin samt unnlatelse av å rapportere inn feilbehandlingsepisoder til tilsynsmyndighetene.

Et riktig formelt sanksjonsnivå på feilbehandling må altså ta hensyn til de normer og verdier som til enhver tid gjelder blant helsepersonell, ifølge rapporten.

Referanser:

Grepperud S. Optimal prevention when informal penalties matters: The case of medical errors, Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo; rapport 2007:5