Er det slik at informasjonsflyten, altså alt vi plukker opp og bearbeider gjennom dagen av drypp fra medier, på arbeidsplassen og ellers, gjør hjernen sterkere?

Ny forskning på Göteborgs eldre befolkning fra ulike perioder tyder på at 70-79-åringer i nyere tid er friskere og klarere i toppen enn 70-79-åringer på 1970-tallet var.

Helsa til eldre i den svenske byen har vært under forskernes lupe helt siden 1971. Derfor kan forskere sammenligne resultatene fra de ulike tidsperiodene.

• Les også: Sang og musikk hjelper personer med demens

Det er Peter Karlsson ved Göteborgs Universitet som har jobbet med dette i doktorgraden sin. Han mener at hovedårsaken til at eldre i nyere tid ser ut til å ha friskere hjerner enn før, kan komme at av at hjernen trenes mer stadig mer. Dette kan være med på styrke hjernens reservekapasitet, mener han.

– På samme måte som at fysisk trening gir en person større muskelmasse, får også hjernen mer kapasitet når den trenes, sier Karlsson i en pressemelding fra den svenske universitetet.

Fysisk aktivitet og kosthold

Bedre kosthold og at vi generelt holder oss friskere spiller også inn, tror han.

– Disse ulike faktorene peker mot at senere fødte grupper mennesker har større reservekapasitet enn de som er født tidligere, sier han.

Samtidig som folk før hadde et kroppslig krevende arbeidsliv, er den nåværende generasjonen ofte mye mer fysisk aktivt, noen som er bra for hjernehelsen, ifølge Karsten Specht. Han er professor ved institutt for biologisk og medisinsk psykologi på Universitetet i Bergen og forsker blant annet på hvordan hjernen jobber med musikk. 

• Les også denne saken fra Nasjonalforeningen for folkehelsen: Mindre sjanse for å få demens i dag enn for 15 år siden

I sammenheng med fysisk aktivitet finnes det et viktig begrep, nemlig plastisitet i hjernen, mener han.

– Det betyr at det å møte nye utfordringer fører til nye koblinger i hjernen og forbedret prosessering av informasjon. Dette er en prosess som holder hjernen lenger frisk. Derfor er et aktivt liv i alle aldre bra for hjernehelsen. Plastisitet er et evne av hjernen som foregår over hele livsløpet og dermed en viktig prosess til å holde hjernen frisk.

Kosthold har sikkert også store innvirkninger, støtter han Karlsson i.

Den svenske studien så at eldre på 2000-tallet viste bedre kognitive evner. Det kognitive er hvordan hjernen behandler informasjon – tenker og oppfatter – i en slags motsetning til det å føle. Specht tenker seg at forskjellene i hjernehelse før og nå, som den svenske forskeren har funnet blant eldre i Göteborg, er sammensatt av flere faktorer.

– De fører kanskje først og fremst til en utsettelse av aldringsprosessen et par år dersom man sammenligner generasjonen fra 1970 med den fra i dag, sier han.

– Viktig og interessant

Studiene fra Sverige gir både interessante og viktige resultater, men underrapporterer store individuelle forskjeller som finnes innenfor både gruppa fra 1970-tallet og den fra 2000-tallet, mener Astri Johansen Lundervold.

Hun er professor ved samme institutt som Specht ved Universitetet i Bergen, der hun blant annet forsker på hva som skjer med oss når hjerne eldes. 

• Les også denne saken fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse: Det er ikke bare Alzheimers som gir demenssymptomer

For det er mye ulikt vi kan ha og oppleve i livene våre som påvirker hvordan hjernen utvikler seg, og det som Karlsson kaller hjernens reservekapasitet, ifølge Lundervold, som også er klinikkleder for Nevropsykologisk poliklinikk ved UiB.

– Gjennom livet utsettes vi for risikofaktorer så vel som beskyttende faktorer som er av betydning for vår hjerne og vår kognitive funksjon. På den måten kan vi opparbeide oss det som her kalles for en reservekapasitet. Men det er mange ukjente faktorer. For eksempel kan noe som har skjedd tidlig i livet påvirke hjernen vår og hvordan vi fungerer når vi blir gamle. Og hjernen påvirker atferd i alle aldersgrupper, som igjen påvirker hjernen.

– Med andre ord er det mange faktorer som fører til de store individuelle forskjeller når det gjelder kognitiv aldring. En ting er imidlertid sikkert. De som har en intakt og godt fungerende hjerne gjennom livet, har god grunn til å forvente å opprettholde god kognitiv funksjon så lenge de lever.

Raskere forverring nå enn før?

Men selv om hjernehelsen generelt ser til å bli bedre når vi ser på en del av den eldre befolkningen, tyder forskningen til Peter Karlsson samtidig på at de eldre nå får en raskere nedgang i hjernens evner og kapasitet når forverringen først begynner.

Kanskje kan dette skyldes at folk ikke levde like lenge på 1970-tallet som nå, og at 70-åringene i studien derfor kan ha vært de friskeste og gjenlevende i sin generasjon, mens 70-åringene på 2000-tallet heller representerte et gjennomsnitt av generasjonen sin, lurer han. 

Karlsson tror likevel at forskjellen mest sannsynlig skyldes at reservekapasiteten som kompenserer for de større og mindre skadene som oppstår i aldrende hjernen, bare klarer dette til et visst punkt. 

– Når skadene blir så omfattende at ikke heller reservekapasiteten holder, bryter antakelig også forverringene gjennom raskere, sier Karlsson i den pressemeldingen fra Göteborgs universitet. 

Referanser:

Karlsson, P (2018): Birth cohort differences in cognitive aging: Secular trends in cognitive functioning and decline over 30 years in three population-based Swedish samples. Doktoravhandling, Psykologiska Institutionen, Göteborgs universitet.