Symptomer på demens, som vansker med å huske og gjennomføre dagligdagse gjøremål, kan skyldes andre sykdommer enn de vi vanligvis forbinder med demens, forteller forsker. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det er ikke bare Alzheimers som gir demenssymptomer
Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.
Da lege Anne Brækhus studerte medisin på 1980-tallet var det relativt godt etablert at pasienter med sykdommer i nervesystemet, som for eksempel multippel sklerose (MS), ikke hadde mild kognitiv svikt eller demens som en del av sykdomsbildet.
Kognitiv svikt er tap av høyere hjernefunksjoner, som svekkelse i hukommelse, ordproduksjon, planlegging og organisering. Ved mild kognitiv svikt kan folk oppleve problemer med hukommelsen, men de tilfredsstiller ikke kriteriene for en demensdiagnose.
Demenssykdom er når den kognitive svikten er så stor og langvarig at personen har store utfordringer med å huske og forstå at det går utover evnen til å fungere i dagliglivet. Andre symptomer er tiltaksløshet, forandret væremåte og generell uro. Dette er vanlige symptomer ved Alzheimers sykdom.
Men kognitiv svikt kan komme som følge av andre sykdommer enn Alzheimers sykdom og hjerneslag, og langt oftere enn Brækhus og andre forskere først hadde trodd.
Andre årsaker
– Jeg har derfor samlet kunnskap om alle sykdommene som påvirker de kognitive funksjonene på ett sted, forteller Brækhus.
Hun har nylig skrevet boka Yngre personer med kognitiv svikt og demens – årsaker og utredning.
– Mild kognitiv svikt har mange årsaker som medikamentbivirkninger eller depresjon, og en andel vil kunne utvikle demens.
Av andre sykdommer som er nevnt i boka, som også kan gi symptomer på mild kognitiv svikt og demens, er blant annet revmatologiske tilstander, parkinsonisme, mitokondrietilstander, infeksjonstilstander som HIV, alkoholoverforbruk og enkelte psykiatriske tilstander.
Fokus på dem under 65 år
Hun har skrevet boka spesielt med tanke på diagnostisering og utredning av personer under 65 år. Mange i denne gruppen er i jobb, har ektefelle og barn og er med på aktiviteter. Ofte tenker ikke fastlegene på at det kan foreligge demenssykdom, og pasienten blir derfor ikke henvist til utredning før etter flere år sykdom.
Demenssykdommer kan føre til mye lidelse, også for pårørende. Manglende utredning, slik at man ikke har en diagnose å forholde seg til, kan være en ekstra belastning.
Demens er langt sjeldnere blant dem under 65 år enn eldre personer. Det er gjerne andre demenssykdommer med andre symptomer på kognitiv svikt hos yngre, for eksempel er problemer med hukommelsen mindre fremtredende.
– Når yngre personer for eksempel mangler overskudd, blir passive, har vansker med å konsentrere seg, glemmer litt og får problemer med å fungere i jobben, er ikke demens eller mild kognitiv svikt det første omgivelsene tenker på. Selv om dette kan være symptomer på demenssykdom under utvikling.
– Og det er viktig å være oppmerksom på, både for den som er rammet, for deres pårørende og for helsepersonell som skal stille diagnosen, sier Brækhus.
En del har da kanskje fått utmattelse- eller depresjonsdiagnose når det i realiteten foreligger en kognitiv svikt.
Forsvarlig utredning
Hun sier at det er viktig at spesielt de som stiller diagnoser og utreder yngre pasienter, er særlig bevisst på at det er slik at demens og mild kognitiv svikt kan ha flere årsaker enn de vanligste demenssykdommene, som Alzheimer og vaskulær demens.
I boka presenterer Brækhus undersøkelsene helsepersonell må gjøre for å gjennomføre en forsvarlig utredning av yngre personer.
– Pasienten er neppe vrang og vanskelig eller lite samarbeidsvillig, men kan ha en ikke-erkjent kognitiv reduksjon som forklaring på en slik væremåte, sier Brækhus.
Referanse:
Brækhus, A.: Yngre personer med kognitiv svikt og demens. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse, 2016.
