Antall prikker har vært viktig for å identifisere rømt oppdrettslaks som har gått opp i elvene. Nå er det påvist at det er oppvekst i oppdrettsmiljø som avgjør hvor mye prikker laksen får; ikke om det er snakk om villaks eller oppdrettslaks. (Foto: Frode Oppedal / Havforskningsinstituttet)
Antall prikker har vært viktig for å identifisere rømt oppdrettslaks som har gått opp i elvene. Nå er det påvist at det er oppvekst i oppdrettsmiljø som avgjør hvor mye prikker laksen får; ikke om det er snakk om villaks eller oppdrettslaks. (Foto: Frode Oppedal / Havforskningsinstituttet)

Hvor får laksen prikkene sine fra?

Hvor mye prikker laksen har, brukes for å sortere rømt laks fra villaks. Nå har forskerne funnet ut hvorfor rømt oppdrettslaks har langt flere prikker enn villaks.

Published

Rømt laks

Å rydde rømt laks ut av elven er en av metodene som brukes for å forebygge at denne laksen forplanter seg med villaks.

Det er dokumenter at oppdrettslaks har krysset seg inn i en rekke ville bestander og all tilgjengelig kunnskap viser at dette er negativt for villaksen. Oppdrettslaksen er tilpasset et liv i en merd, ulikt livet i det fri.

Oppdrettslaks og villaks er derfor forskjellig når det kommer til en rekke ulike egenskaper. De faktiske konsekvensene av rømt oppdrettslaks avhenger av hvor mange som til syvende og sist gyter sammen med villaksen.

– Vi vet nå at det er forhold i oppdrettsmiljøet som gjør at laksen får mye prikker. Nøyaktig hva som trigger prikkene, har vi ikke noe klart svar på. Det kan være alt fra lysregime, temperatur og diett til fisketetthet og vekstrate, forteller forsker Monica F. Solberg fra Havforskningsinstituttet.

Samme stamme, ulikt oppvekstmiljø

Forskerne undersøkte om oppdrettslaks som har klekket og vokst opp i elven har mer eller mindre prikker enn oppdrettslaks som har levd hele livet i anlegg.

De plantet oppdrettslaks i Guddalselva, hvor den klekket og ble værende i to til fire år til smoltstadiet før forskerne tok laksen ut av elven igjen og flyttet den til forskningsstasjonen i Matre.

– Etter to år på land hadde denne laksen sju ganger færre prikker enn oppdrettslaks som hadde levd hele livet i Matre under standard oppdrettsbetingelser. Dette til tross for at vi sammenlignet oppdrettslaks fra samme stamme, sier Katarina Jørgensen, som har gjort dataanalysene.

her ser vi forskjellen på laks som har vokst opp i oppdrettsmiljø (Matre) og i elv (Guddalselva). Oppdrettslaksen og villaksen som er oppvokst i Matre har mest prikker. (Figur: Havforskningsinstituttet)
her ser vi forskjellen på laks som har vokst opp i oppdrettsmiljø (Matre) og i elv (Guddalselva). Oppdrettslaksen og villaksen som er oppvokst i Matre har mest prikker. (Figur: Havforskningsinstituttet)

Mest miljø, litt arv

Både oppdrettslaks og villaks som vokste opp i oppdrettsmiljø hadde mye prikker, mens all laksen, både oppdrettslaks og villaks, som vokste opp i naturen hadde få prikker. Dermed kan forskerne slå fast at det er oppvekstmiljøet som avgjør hvor mye prikker laksen får. Men de identifiserte også et område med gener som er knyttet opp mot prikketetthet hos laks, en såkalt QTL.

– Så arv spiller en rolle, men den er liten i forhold til effekten av miljøet, sier Jørgensen.

Rydder bort rømt laks

Både villaksen og oppdrettslaksen fra Guddalselva hadde få prikker selv om denne laksen levde to år i oppdrettstanker i Matre før den ble undersøkt.

– Dette tyder på at prikkene ble etablert hos laksen før den ble fjernet fra elven som smolt, forteller Jørgensen.

At laksen har fått dette kjennetegnet før den eventuelt rekker å rømme er positivt.

–  Rydding av rømt oppdrettslaks skjer i dag basert på ytre kjennetegn som kroppsform, finneslitasje og prikker. Har oppdrettslaks rømt tidlig og overlevd lenge i naturen, kan den minne mer om villaks. Prikkene hos oppdrettslaksen har vist seg å være stabile over tid, så de forsvinner trolig ikke etter rømming, selv om vi ikke har testet det spesifikt her. Mange prikker er uansett en god indikator på at vi har med rømt laks å gjøre, avslutter Solberg.

Referanse:

Katarina M. Jørgensen m.fl: Judging a salmon by its spots: environmental variation is the primary determinant of spot patterns in Salmo salar. BMC Ecology, 2018. Sammendrag.