– For villaksen blir de rømte oppdrettslaksene et problem dersom de dukker opp på gyteplassene i elvene, sier forsker Vidar Wennevik ved Havforskningsinstituttet (HI).
De fleste oppdrettslaksene som rømmer «forsvinner» i havet. De overlever ikke lenge nok til at de kommer seg opp i elvene for å gyte. Likevel er det en del som klarer overgangen til et liv i det fri. De kan overleve fram til de blir kjønnsmodne og trekker mot ferskvann.
– Dersom rømlingene gyter med villfisken, kan det ha negativ innvirkning på villbestandene, sier Vidar Wennevik.(Foto: HI)
– Dersom rømlingene gyter med villfisken, kan det ha negativ innvirkning på villbestandene, sier Wennevik.
Nytt i år: estimerer antall rømte laks i elvene
I utgangspunktet rapporterer ikke overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks antall rømte dyr. De rapporterer andel. Det er basert på prøver fra sportsfiske, drivtellinger og høstundersøkelser.
I årets rapport har forskerne sett nærmere på hvordan de kan beregne antallet rømt oppdrettslaks i elvene.
– Både tallene for andel og antall er heftet med usikkerhet. Vi vet ikke nøyaktig antall fisk og må gjøre en del beregninger, sier forsker Kjell Rong Utne. Han er en av de som har jobbet med å få på plass de nye tallene.
Nytt i år er at forskerne har beregnet antall laks som svømmer opp i de ulike elvene basert på tilgjengelig kunnskap. Dermed kan de også lage et anslag på antall rømte laks i de ulike elvene.
– Det er stor usikkerhet i slike estimater, men tallene tyder på at det rømmer flere oppdrettslaks enn det som rapporteres til Fiskeridirektoratet, sier Utne.
Antallet rømlinger kan være høyt selv om andelen er lav
Til tross for usikkerheten gir opplysninger om antall rømlinger viktig informasjon:
– I elver med store bestander av villaks kan andelen rømt oppdrettslaks være svært lav – samtidig kan antallet være høyt. Dette er viktig å være klar over når forvaltningen skal vurdere tiltak, for eksempel utfisking, sier Utne.
Mye av den rømte oppdrettslaksen som tas ut av elvene, blir fanget i vassdrag som ligger på Vestlandet.
– I elver med store bestander av villaks kan andelen rømt oppdrettslaks være svært lav – samtidig kan antallet være høyt, sier Kjell Rong Utne.(Foto: Hi)
Samtidig viser anslagene av antall rømt oppdrettslaks at vassdrag innenfor flere områder samlet sett kan ha minst like mange rømte oppdrettslaks som vassdrag på Vestlandet.
– I disse områdene er lakseelvene generelt store og flere har relativt store bestander av villaks. Da blir andelen rømt oppdrettslaks gjerne lav. Samtidig kan antallet rømlinger være høyt, sier Utne.
Dette tyder på at det kan være regionale forskjeller i hvorvidt rømt oppdrettslaks faktisk blir fjernet fra vassdrag. De nye analysene gir dermed forskerne en økt forståelse av hvordan antallet rømt oppdrettslaks er fordelt langs norskekysten.
Relativt lite rømt laks i elvene i fjor
Også i fjor var antallet elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks lavt.
Annonse
– Av 189 undersøkte vassdrag har vi vurdert at 9 lakseelver har høye innslag av rømt oppdrettslaks. Det vil si over 10 prosent innslag av oppdrettslaks, sier Wennevik.
Tre av disse elvene ligger i Vestland, tre i Møre og Romsdal, én i Trøndelag og to i Nordland fylke.
Totalt for alle de undersøkte elvene var den gjennomsnittlige andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene 0,6 prosent i fjor. Det er den laveste andelen som er registrert siden overvåkningsprogrammet startet i sin nåværende form.
– Også i forsøksfisket om høsten, og i drivtellingene utført av dykkere nær gytetiden, var det lave andeler rømt oppdrettslaks i lakseelvene, sier Wennevik.
Samtidig viser tallene at det trolig kommer større eller mindre drypp med rømt fisk forholdsvis jevnt.
– Det er ikke en tydelig sammenheng mellom antallet rømt oppdrettslaks innenfor et produksjonsområde og registrerte hendelser med rømming. Likevel finner vi rømt laks i alle disse områdene selv om det ikke er rapportert rømninger der det siste året, sier Utne.
Årsaken til dette kan for eksempel være underrapportering av rømt fisk, spesielt ved små hendelser. Det kan også være at den rømte laksen sprer seg over store områder eller at en del oppholder seg flere år i sjøen før den kommer til elvene.
Sportsfiskere samler viktige data
Mye av datagrunnlaget som brukes til å overvåke mengden oppdrettslaks i vassdragene, er hentet fra skjellprøver. Disse samler sportsfiskere inn i elvene. Skjellene blir analysert hos institusjonene som samarbeider i overvåkningsprogrammet.
– At sportsfiskerne er flinke med å registrere fangstene sine og ta skjellprøver av fisken, er svært viktig både for overvåkningsprogrammet og forvaltningen av villaksen generelt, sier Wennevik.
Må ha tilstrekkelig datagrunnlag for hver elv
Totalt er datagrunnlaget stort nok til å vurdere mengden rømt oppdrettslaks i 189 elver. I mange av elvene har forskerne tilgang på flere datakilder. Det gjør at anslaget for andelen rømt oppdrettslaks blir mer presist.
Annonse
– Innslaget av rømt fisk kan også endre seg gjennom sesongen. Ofte kommer den rømte oppdrettslaksen seinere opp i elva enn villaksen. Det er derfor viktig å overvåke innslaget gjennom hele sesongen for oppvandring, sier Wennevik.
Vil du se nærmere på dataene som er brukt i både denne og tidligere rapporter? Da kan du sjekke ut den foreløpige web-løsningen: romtoppdrettslaks.hi.no.
