Havforskningsinstituttets Erik Olsen og Thomas de lange Wenneck er på forskningstokt langs kysten av Mosambik for å kartlegge fiskeforekomster og bunnfauna med forskningsfartøyet ”Dr. Fritjof Nansen”.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har i mange år drevet bistandsarbeid i Afrika på oppdrag for Norad.

En viktig del av dette bistandsarbeidet er drift av ”Dr. Fritjof Nansen”.

På dette toktet får forsker Olsen og ingeniør de lange Wenneck se fisk og fauna som er helt nye for dem.

– Her er det mange nye arter, spesielt for oss som aldri har vært på tokt i det Indiske Hav før. Men dette gjør toktet ekstra spennende. Heldigvis er flere av de mosambikanske forskerne på toktet flinke til å artsbestemme fiskene, og vi lærer av dem, sier de to.

Fattig land

Da freden endelig kom til Mosambik og man i 1994 kunne gjennomføre de første frie valgene, var landet et av verdens fattigste. Siden har landet hatt fred og en høy økonomisk vekst.

- Likevel er det et fattig land, noe som er synlig selv til havs. De eneste båtene vi ser langs kysten er små seilbåter (dhow) eller uthulte kanoer med én til tre mann ombord. Selv utenfor havnebyen Nacala så vi bare én enkelt motorisert fraktebåt, sier Erik og Thomas.

Forskningsfartøyet, som gjerne bare kalles ”Nansen”, har vært på tokt i Mosambik i tre tidligere perioder. Først i 1977 til 1983, så i 1990 og sist i 2007 og 2008.

De første toktene dekket hele kysten, men man fokuserte fort på bankområdene utenfor Maputo og Sofalabanken øst av Beira. Her var det så store forekomster av fisk og reker at det var interessant å fiske på for kommersielle aktører.

Samtidig var det bunnforhold som tillot bunntråling.

Flernasjonal deltakelse

- Dagens tokt er flernasjonale, mens på toktene på 1970 og 1980-tallet var det bare norske og mosambikanske forskere som deltok. Dette toktet er et samarbeid mellom FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, og to andre østafrikanske organisasjoner.

- Det er deltagere fra både Mosambik og Sør-Afrika ombord i tillegg til det norske mannskapet, forteller Erik og Thomas.

Formålene med toktet deres er å kartlegge de pelagiske fiskeforekomstene utenfor kysten av nordlige Mosambik, kartlegge trålbar bunn og ta prøver av biodiversitet av bunnfisk og fauna ved bruk av bunntrål. Forskerne skal også kartlegge de oseanografiske forholdene, i tillegg til produksjonen av dyreplankton og planteplankton.

Pelagisk fisk er den som lever fritt i vannmassene – i motsetning til bunnfisk. Mesopleagisk fisk lever et stykke lenger ned i vannet enn den pelagiske.

- Så langt finner vi mest dyreplankton og mesopelagisk fisk. Vi finner flekkvise fordelinger av pelagisk fisk (Caragidae og Clupeoidae) inne ved kysten som ser ut til å øke i utbredelse og omfang jo lenger sør vi kommer.

- Vi ser også mye til mesopelagisk fisk og plankton både på ekkoloddet og i de pelagiske trålfangstene. Spesielt på trålhalene lengst fra kysten over dypt vann er mesopelagisk fisk helt dominerende, rapporterer forskeren og ingeniøren.

Fantastiske farger og former

- Bunnfaunaen er enda mer spektakulær, spesielt på grunt vann. Farger og former er fantastiske å se på nært hold, selv om man skal være forsiktig med hva man tar på – flere av artene er giftige! Strømforholdene er også helt annerledes enn hjemme.

- Agulhasstrømmen som renner sørover langs kysten er sterk som en elv. Når vi ligger i ro driver vi på det meste med 3-4 knops fart. Overflatetemperaturen ligger rundt 25 grader celsius, men synker til 7 grader celsius på 1000 meters dyp.

- Man trenger ikke instrumenter eller målinger for å vite at vannet er næringsfattig – den dype klare blåfargen sier det meste, sier Erik og Thomas.

Etter dette toktet fortsetter ”Nansen” på en regional dekning vest av Madagaskar, som inngår i en større undersøkelsen i regi av samarbeidsorganisasjonene.

Lenke:

Mer om Havforskningsinstituttets bistandsarbeid