Thor Heyerdahl fikk mye motbør i det vitenskapelige miljøet for de kontroversielle teoriene sine, men folk flest lot seg fascinere av ekspedisjonsfareren og eventyreren.

Teorien som Heyerdahl ville bevise med Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, var at Polynesia hadde blitt befolket av mennesker som kom seilende fra Sør-Amerika.

DNA-studier har i ettertid vist at migrasjonen hovedsaklig foregikk motsatt vei, altså fra Polynesia til Sør-Amerika. Noen DNA-spor tyder likevel på at Heyerdahl hadde delvis rett. En ny DNA-studie bekrefter nemlig at den genetiske bakgrunnen hos Påskeøya-folket er polynesisk, men med 16 prosent europeisk innslag og åtte prosent fra amerikanske urfolk. Funnene er datert til perioden 1280–1495, altså trolig før Columbus’ erobrere inntok Amerika i 1492.

1. november legger en ny gruppe forskere ut på ekspedisjon i Stillehavet, for å undersøke Heyerdahls teorier nærmere. 

Støtte og utfordre Heyerdahls teori

Men Kon-Tiki 2 skal ikke seile helt til Polynesia som Heyerdahl. Påskeøya er destinasjon, hvor flåtene gjør vendereis og seiler tilbake til Sør-Amerika. Ekspedisjonen har valgt denne ruta både for å støtte, men også for å utfordre Heyerdahls teorier.

Med den opprinnelige Kon-Tiki-ekspedisjonen ville Heyerdahl vise at det var mulig å krysse store havstrekninger med en enkel, håndbygd farkost. Det klarte han.

Han hadde også en teori om at Polynesia var befolket av folk som kom over havet fra Sør-Amerika. Hans teori var at søramerikanere måtte ha brukt farkoster som drev av gårde med vind og strøm til Polynesia – og at det var umulig å komme tilbake til utgangspunktet.

Ekspedisjonsleder på Kon-Tiki 2, Torgeir Sæverud Higraff, mener imidlertid at det har vært trafikk begge veier og vil nå vise at det er mulig å seile tur–retur Påskeøya.

Dessuten tror han at de som krysset store havområder i tidlige tider, seilte langt raskere enn det Heyerdahls ekspedisjon gjorde, og at de kunne styre båtene. 

Nøklene til fart og styring

Senkekjøler og styrepinner er viktige nøkler til nettopp fart og styring. Vi vet ikke helt hvordan de gamle flåtene så ut, men på samme vis som Heyerdahl, har også denne ekspedisjonen basert seg på flere hundre år gamle tegninger av inka-flåter. Samt på arkeologiske funn av nettopp styrepinner og senkekjøl.

I jakten på den mest egnende flåtemodellen, fikk båtbygger Ola Borgsfjord tidligere i høst i oppdrag å bygge tre flåtemodeller.

Se video fra båtbyggeriet: 

Modellene ble testet ut i Havlaboratoriet ved NTNU, og under testingen fikk forskerne bekreftet og avkreftet noen av antagelsene rundt konstruksjonen.

– Vi fikk bekreftet at det å spisse og avrunde stokkene i baugen ga bedre fart. Spissinga av selve baugen ga også en viss effekt, men ikke så mye som vi hadde trodd. Og vi fikk oss en aha-opplevelse når det gjaldt hekken, for her hadde de ulike utformingene ingen effekt. Det samme gjaldt mellomrom mellom stokkene. Det ga heller ikke noe særlig utslag, oppsummerer Håvard Holm.

Noe som utgjorde en forskjell, var avrunding av alle skarpe kanter. Skarpe kanter skarper virvler i vannet, og det gjør at man mister energi og framdrift.

Droner og undervannsroboter

Ekspedisjonsleder Torgeir Higraff ledet i 2006 en ekspedisjon kalt «Tangarua» i samme farvann. Higraff hadde med seg Heyerdahls logg med nedskrevne observasjoner – og han så at mye hadde endret seg. Der Heyerdahl hadde observert hai, så Higraff plast som fløt i store flak.

Nå vil han altså drive forskning i det samme farvannet, noe NTNU har vært involvert i de siste to månedene. Forskningsutstyret som er med på ekspedisjonen, er blant annet droner og fjernstyrte undervannsroboter med forskjellig avbildningsutstyr og sensorer.

Tester ny teknologi

Utstyret skal måle og registrere klorofyll og mengde planktonalger i vannet. Algene er havets gress og bidrar til oksygentilførsel av havvann og luft. Videre skal utstyret måle mineralpartikler i vannet, temperatur og saltinnhold. 

Fargen på havet skal også registreres. Havets farge påvirkes av planktonalger, oppløst materiale og partikler i havet og kan derfor gi oss informasjon om algenes bidrag til primærproduksjon.

– Dette en flott anledning for oss til å teste ut utstyr og vise fram Norge som teknologinasjon. Å utstyre et forskningsskip til å gjøre den samme forskningen, ville kostet mange ganger så mye, sier Martin Ludvigsen ved Institutt for marin teknikk.

Plast og plankton

Plastavfall er et økende problem i verden generelt og i havene spesielt. I Stillehavet flyter det plastflak på størrelse med Norge. Ekspedisjonen skal gjøre målinger av mikroplast i farvannet, altså bitte små bestanddeler av plast.

• Les også: Hvor mye plast havner i havet?

– De små plastpartiklene fester seg på mikroorganismer som plankton. Dermed havner de i magen på neste ledd i næringskjeden. Oppover i leddene i næringskjeden foregår det deretter en oppkonsentrering, forklarer marinbiolog Geir Johnsen. 

– I tillegg tiltrekker plasten seg kjemiske substanser. Dermed kommer også disse inn i næringskjeden og hoper seg opp. Og dette er det ikke forsket mye på. Foreløpig.

Etter at prøvene er samlet inn, skal de analyseres av Norsk Institutt for Vannforskning.

Havets haikere

– Alger er grunnlaget for alt liv, og målingene fra denne ekspedisjonen blir svært viktig forskningsmateriale, sier Geir Johnsen. 

Andre spørsmål som forskerne på Kon-Tiki2-ekspedisjonen skal forsøke å få finne svar på er hvorfor det i store havdyp finnes det enkelte områder med svært lite oksygen, hvordan vil balsatrærne bli begrodd underveis på ferden av små og store organismer og hvilke typer fisker vil tiltrekkes av flåter og andre fartøy på havet?

– Fisker og andre organismer fester seg til fartøy og haiker dermed rundt på verdenshavene. Kon-Tiki 2 vi være et fint eksempel på å forklare dynamikken i hvordan fremmede organismer plutselig opptrer på et nytt sted, sier Johnsen.

Skoleklasser skal følge ekspedisjonen

En viktig del av ekspedisjonen er å formidle og skape engasjement. 

Tross begrenset båndbredde, vil deltakerne være online stort sett hele ferden. Og de vil være tilgjengelig for folk som ønsker å komme i kontakt med dem. Håvard Holm ved NTNU er i ferd med å ferdigstille et opplegg for skoleklasser, slik at ekspedisjonene kan integreres i undervisningen.

– I og med at ekspedisjonsdeltakerne er tilgjengelig på nett, kan skoleklasser være i dialog med dem, stille spørsmål og få direkte informasjon fra flåten. Det er en unik mulighet. Forestill deg at vi kunne kommunisert med Thor Heyerdahl da han var ute på sine ekspedisjon, sier Holm.