Isutbredelse usikkert klimamål i Arktis

Naturlig variasjon i luftstrømmer skaper vind som kan skyve vekk isdekket i Arktis. Isutbredelsen er derfor ikke den beste indikatoren på isens klimatiske helsetilstand.

Published
Hva får isdekket i Arktis til å forsvinne på kortere tid enn klimamodellene varsler? (Foto: Shutterstock)
Hva får isdekket i Arktis til å forsvinne på kortere tid enn klimamodellene varsler? (Foto: Shutterstock)

Satellittbilder har de siste årene vist store variasjoner i isdekket rundt Nordpolen. Bildene har også vist at isdekket i Arktis er blitt tydelig redusert i løpet av en 30 års periode, med kraftige utslag de siste årene.

I media siteres med jevne mellomrom ulike kilder som mener at det nå bare er et spørsmål om tiår til Arktis blir helt isfritt deler av året. FNs klimapanel sier i sine projeksjoner at det kan skje ved slutten av vårt århundre.

Hvor mye av endringene i isdekket skyldes dramatiske klimaendringer og hvor mye skyldes andre årsaker? Hva får isdekket i Arktis til å forsvinne på enda kortere tid enn klimamodellene varsler?

Det arktiske paradoks

Amerikanske forskere oppdaget for noen år siden det de kalte «The Arctic Paradox».

Forskerne hadde siden 1980 observert at isdekket ble redusert.

De forklarte dette med saktegående klimaendringer og et mønster av trykkforandringer og luftstrømmer over Arktis. En såkalt positiv fase av det som kalles Den arktiske oscillasjonen (AO) bidro til å redusere isdekket, mente man.

AO påvirkes vanligvis av tre værsentre. De ligger over henholdsvis Azorene, Island og det nordlige Stillehavet.

Fra år 2000 ble AO svekket om vinteren. Forskere regnet med at reduksjon i isdekket dermed ville gå saktere. I stedet gikk det raskere.

Ukjent faktor

Isdekket i Arktis er betydelig redusert de siste ti årene. Endringer i vindretningen gjør at store ismasser skyves vekk fra Arktis og ned langs østsiden av Grønland. (Illustrasjon: Shutterstock)
Isdekket i Arktis er betydelig redusert de siste ti årene. Endringer i vindretningen gjør at store ismasser skyves vekk fra Arktis og ned langs østsiden av Grønland. (Illustrasjon: Shutterstock)

– Amerikanerne slo fast at isen responderte på noe annet, en faktor man ikke hadde regnet med, forteller Asgeir Sorteberg, førsteamanuensis ved Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen.

Sammen med kolleger i prosjektet Norwegian Component of the Ecosystem Studies of Sub-Arctic Seas (NESSAS) ville han se nærmere på fenomenet. Da forskerne satte i gang, merket de seg spesielt en dramatisk endring i værmønsteret omkring Arktis.

Denne endringen inntraff også rundt år 2000. Slik falt den i tid sammen med reduksjonen i isdekket rundt Arktis.

Vind forklarer

Forskerne begynte å analysere luftstrømmene over Arktis.

– Vi fant at disse strømmene i stor grad kan forklare hvorfor reduksjonen i isdekket gikk så mye raskere etter år 2000. Vinden er et resultat av posisjonen til store høytrykksystemer og lavtrykksystemer.

– Vi oppdaget at måneder med ekstremt liten isutbredelse og varme temperaturer kunne knyttes til viktige variasjoner i vindmønstrene, forteller Sorteberg.

– Frem til år 2000 var Den arktiske oscillasjonen (AO) ganske riktig viktigst for vinterisdekket over Arktis. Men endringen rundt år 2000 førte til at mer av været og vinden over Arktis ble bestemt av høytrykksystemer og lavtrykksystemer i det nordlige Russland.

– Betydningen av det normalt viktige trykksystemet AO var blitt vesentlig svekket.

Is skyves vekk

– Vi har nå greid å dokumentere dette skiftet, forteller Sorteberg.

Den endrede vindretningen skyver store ismasser vekk fra Arktis og ned langs østsiden av Grønland, forklarer han.

Samtidig lages det mindre is når vinden over Arktis styres av trykksystemene i det nordlige Russland, i stedet for som vanlig av trykksystemene over Nord-Atlanteren og Stillehavet.

Dårlig indikator

Konklusjonen på denne forskningen er at vi bør være forsiktige med å bruke utbredelsen av isdekket som en indikator på isens klimatiske helsetilstand.

Isdekkets utbredelse er veldig avhengig av vindretningen, og korttidsforandringer i isdekket forteller trolig lite om mulige klimaendringer i nordområdene.

– De store endringene i arktisk isutbredelse de siste årene er først og fremst et resultat av atmosfæriske sirkulasjonsmønstre som har vært gunstige for redusert isdekke, og disse endringene har virket sammen med mer saktegående klimaendringer.

– Slike variasjoner i sirkulasjonsmønstrene er en del av værets naturlige svingninger. Variasjonene vil i enkelte perioder forsterke de menneskeskapte forandringene, mens de andre ganger kan maskere dem, sier Sorteberg.

Tynnere is

Det er ingen tvil om at isen i Arktis blir tynnere, sier førsteamanuensisAsgeir Sorteberg. (Foto: Jill Johannessen, BCCR)
Det er ingen tvil om at isen i Arktis blir tynnere, sier førsteamanuensisAsgeir Sorteberg. (Foto: Jill Johannessen, BCCR)

Sorteberg mener vi bør være varsomme med å tolke den sterkt reduserte utbredelsen i isdekket rundt Arktis det siste tiåret som en indikasjon på at Arktis kan bli isfritt om 10–20 år.

Han understreker samtidig at forskerne ikke har avvist at klimaendringer påvirker isen i Arktis, eller at FNs klimapanel tar feil når de snakker om et nær isfritt sommer-Arktis mot slutten av dette århundret. 

– Det er blant annet ingen tvil om at isen i Arktis er blitt tynnere. Vil man følge med på hvordan klimaendringer kan påvirke isen i Arktis, er isens tykkelse et mye bedre mål enn isdekkets utbredelse, lyder rådet fra forskeren.

Lenke:

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA)