Haverten er den største av selene som lever langs norskekysten. Hannene kan bli over tre meter med en vekt på rundt 300 kilo.

- På land virker de store, tunge og klumpete, men de har en hydrodynamisk kroppsform og beveger seg raskt og effektivt i vannet, sier Gunnar Henriksen, forskningssjef ved IRIS.

Henriksen forteller at havertens utbredelse i Norge strekker seg fra Varangerfjorden i Finnmark til Jæren i Rogaland.

Ifølge Havforskningsinstituttet kan det være rundt 6000 havert i Norge og antall dyr har økt betydelig de siste 20 årene. Havertkolonien på Kjør er et viktig bidrag til denne økningen.

Tre bestander

Resultater av genetiske analyser antyder at den norske haverten er delt i tre ulike bestander, en i Nord-Norge, en i Midt-Norge og en i Rogaland. Haverten på Kjør er derfor unik i norsk sammenheng, og mye taler for at dens nærmeste opphav finnes i Storbritannia.

Studier av havertbestanden på Kjør viser at antall unger som fødes (“kastes” på fagspråket) er stigende og at bestanden vokser.

- Merking av havertunger gir verdifull informasjon for forskning og forvaltning om hvor dyrene vandrer, om dødelighet, hva de dør av og om det er forbindelser eller utvekslinger mellom ulike bestander, forteller Gunnar Henriksen.

- Dette kan gi nyttig innsikt og kunnskap om hvordan man kan sikre overlevelsen av mindre bestander.

- Høyest registrerte antall unger er gjort i 2008, da 41 unger ble funnet. Dette antyder en lokal kastebestand på rundt 190 dyr, det vil si en økning på 90 prosent siden 1999, sier Henriksen videre.

- Havertungene ligger i nesten tre uker på land og dier mora før de går i sjøen. De har en fødselsvekt på 15–17 kilo og en daglig vektøkning på hele to kilo i løpet av dieperioden. Ved fødselen har den meterlange havertungen en hvitaktig eller kremgul silkemyk pels.

- Haverten feller pelshårene rundt tre måneder etter kasting. Da samles dyrene i tette grupper på de mindre skjærene innenfor Kjørholmane naturreservat. Det kan være over hundre dyr som ligger her, i tette klumper, avslappet og nærmest døsende i vårsola, forteller Henriksen.

Tellinger utført i hårfellingsperioden (mars) kan antyde en bestand på nærmere 250 havert på Kjør, mens en beregning for hele fylket ligger rundt 350 dyr.

Garntrussel

Fiskegarn er en betydelig trussel for selungene og bekrefter samtidig at dødeligheten det første leveåret er stor.

I årene 1999–2005 ble det registrert til sammen 222 havertunger på Kjør. 175 av disse ble merket. Hittil har 29 merkede haverter fra Kjør blitt gjenfunnet. 21 av disse hadde druknet i fiskeredskaper, 20 døde i bunngarn og en i ruse, fem var avlivet i forbindelse med bestandsregulering (jakt), mens det i tre tilfeller har vært ukjente årsaker.

De aller fleste ble funnet igjen i løpet av sitt første leveår. Dette viser at flere av dyrene har blitt funnet igjen til dels svært langt unna merkestedet, noen på vei mot Trøndelag, andre under vandringer langs kysten av sørvestlandet og Sørlandet.