Havbruksuniversitetet var for ti år siden en nødvendig nyskaping i Norge. Opprettelsen av universitetet hadde sammenheng med endringene på eiersiden i norsk oppdrettsnæring, der mange av de små bedriftene ble kjøpt opp av store internasjonale selskaper.

Det var noen av disse store selskapene som gikk sammen og grunnla Havbruksuniversitetet. De sørget også for forskningsmidler til universitetet i tillegg til offentlige midler fra oljefondene.

Brukerrettet forskning har æren

- Havbruksuniversitetets suksess ligger i at den viktigste brukerstyrte forskningen ble samlet på ett sted og at dette ga støtet til en målrettet problemorientert forskning som har kommet hele næringen til gode, sier Charlotte Halvorsen.

- Dette har vært et viktig bidrag på veien mot en moderne og innovativ havbruksnæring, sier hun.

Det var imidlertid en feilslått offentlig havbrukssatsing som ga støtet til etableringen av Havbruksuniversitetet. Næringsaktørene var svært misfornøyd med den tidligere offentlige FoU-strategien.

Bidro ikke til langsiktig forskning

- Problemet ti til 15 år tilbake var at store offentlige satsinger som Senter for fremragende innovasjon, Store programmer og andre tiltak ikke bidro til en samlet og langsiktig forskning på feltet. Midlene ble i stedet smurt tynt utover, stikk i strid med målsettingene. Vi fikk heller ikke utnyttet den norske teknologikompetansen på en effektiv måte.

- Havbruksuniversitetet har lykkes med å kombinere biologisk og teknisk kunnskap slik at en kunne nyttiggjøre seg kunnskapsutviklingen innen blant annet bioteknologi, materialteknologi og IKT. På denne måten har vi løst en rekke av de utfordringene næringen sto overfor på 2005, sier hun.

Havbruksuniversitetet har vært sentralt i utviklingen av for eksempel selvreparerende nøter som varsler om rømmingsfare, anlegg som er selvforsynt på energi gjennom havstrøm, sol og bioenergi, og produksjonsanlegg som fjernstyres via satellitt og som ikke krever bemanning. Dette er noen av de nye løsningene og produktene som er utviklet i løpet av 2010-tallet.

Kostnadseffektiv næring

- Disse løsningene har bidratt til en kostnadseffektiv næring som er anerkjent for god kvalitet, sier hun.

Havbruksuniversitetet har hele tiden vært fremsynt og sett at forbrukerne i Europa legger stadig større vekt på helse generelt og i forhold til matens betydning. Havbruksuniversitetet har derfor vært sentralt i å etablere sterke allianser mellom farmasøytiske bedrifter og næringsmiddelindustrien.

- I dag får vi ikke solgt laksen hvis vi ikke kan dokumentere helseegenskapene i hvert enkelt fiskeindivid. Dette var bakgrunnen for at vi utviklet sporings- og dokumentasjonssystemet Fresh-Track, som universitetet har rettighetene til.

- Vi kan trygt slå fast at dette har vært en medvirkende årsak til at norsk laks har holdt stillingen på verdensmarkedet, sier Charlotte Halvorsen.

Søkelys på kommersialisering

Havbruksuniversitetet hadde allerede fra starten av satt søkelyset på kommersialisering. Havbruksuniversitetet må skaffe en del av inntektene fra patenter, salg av kunnskap og øvrig prosjektinntekter i tillegg til midlene fra næringen og det offentlige.

Havbruksuniversitetet har imidlertid ikke lykkes med å utvikle nasjonale fortrinn innen merkevarebygging for norsk oppdrettsfisk.

- Det toget er nok gått. Her er det de store multinasjonale konsern som har lykkes, avslutter direktør Halvorsen.

Sentrale momenter i scenariet “Havbruksuniversitetet”:

• Fersk og frossen sjømat eksporteres for det meste som fersk filet og halvfabrikata. Laks er hovedproduktet.
• Allianser mellom handelskjeder og fastfoodkjeder.
• Bedriftene overlater det meste av forskningen til Havbruksuniversitetet.
• Kina, India, Russland og Japan er viktige nye markeder.

Les scenariet i rapporten “Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis ?” som du kan få ved å henvende deg til Norges forskningsråd eller lese som PDF.