Vi vet lite om hvor raskt åpninger i den arktiske havisen fryser igjen, og hva som skjer i havet mens det fryser. Dette prøver norske forskere å gjøre noe med.
Om vinteren når havet fryser er det polarnatt, og mørkt, kaldt og vanskelig å jobbe i Arktis. I tillegg er det selvfølgelig vanskelig å komme seg ut i havisen uten en isbryter mens det fryser.
Norske forskere er i gang med å løse problemet ved å dra ut i isen så tidlig på våren at det forstatt er skikkelig kaldt. De bruker helikopter til fjordene på østsida av Svalbard, hvor de gjør målinger fra gummibåt.
Under en ekspedisjon i april 2004 ble det laget en film som viser hvordan de jobber ute på havisen. Se filmen “When the ice comes” her.
De første sørpemålingene
En stor åpning i havisen (større enn ti km²) kalles “Polynya” på russisk. Fordi det ikke fantes noen andre gode navn er dette ordet i bruk både på engelsk og norsk.
Når en polynya fryser igjen om vinteren, eller når havisen brer seg sørover om høsten, dannes et sørpelag i havflaten. Små iskrystaller som ligner på snø hvirvles rundt i vannet og gjør at det kan fryse mye is veldig raskt før den faste isen legger seg som et isolerende teppe over havet.
"Lars Henrik Smedsrud."
- Det eksisterte faktisk bare noen få målinger av denne sørpa fra 1978, sier oseanograf Lars H. Smedsrud ved Bjerknessenteret i Bergen.
Han er i gang med å analysere målingene fra april 2004, og tror de kan forbedre datamodellenes evne til å beregne frysingen i Arktis.
Danner bunnvannet i Arktis
Når havet fryser og danner iskrystaller, passer ikke saltet inn i krystallstrukturen, og blir presset ut. Dette gjør at sjøen under blir saltere, og dermed tyngre. Det tunge vannet synker nedover mot havbunnen.
- Derfor er det viktig å studere områdene hvor det fryser mye havis, og Storfjorden er et slikt område, sier Ragnheid Skogseth fra Universitetssenteret på Svalbard i Longyearbyen.
Hun har skrevet doktorgrad om Storfjorden, og hvordan vannmassene der avkjøles og blir saltere.
"Ragnheid Skogseth."
- Det er store variasjoner fra år til år, men nå har vi målt temperatur og saltinnhold om sommeren og høsten i fem-seks år, så vi begynner å få en ganske god oversikt. Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått den første måleserien fra polynyaen nå, fortsetter hun.
Når det er fralandsvind dannes polynyaer som i Storfjorden rundt hele Arktis, og saltet som tilsettes havet danner på denne måten nytt bunnvann i det arktiske bassenget.
Viktig for å forbedre modellene
I første omgang skal de to forskerne prøve å forbedre en ganske enkel analytisk modell for polynyaen. De tror det kan være viktig å ta med effekten av at tidevannet også flytter isen fram og tilbake.
Etter at dette er gjort, skal resultatene brukes til å forbedre datamodellen ROMS, over luft, is og hav i Barentsregionen.
Denne modellen skal beregne temperaturen i lufta og sjøen når fryseprosessen er igang. Å forbedre modellen en stor oppgave, og gjøres av andre forskere i prosjektet, som har fått navnet Polar Ocean Climate (ProClim).
Annonse
Storfjorden blir på denne måten et slags laboratorium hvor det er mulig å undersøke mange av de viktige prosessene i Arktis.
- Vi håper at våre resultater til slutt kan bidra til å forbedre klimamodellene som skal beregne framtidas isdekke i Arktis, avslutter de to.
Lenker:
Prosjektet Polar Ocean Climate: ProClim Bjerknessenteret: Bjerknes centre for climate research Universitetssenteret på Svalbard: UNIS Skogseth og Smedsrud: Rapport fra feltarbeidet Regional Ocean Modeling System: ROMS
