De er begge tilknyttet forskningsprosjektet “Geopolitikk – Nord”, og er engasjert i forskning om ressurssituasjonen i Arktis. Forskerne understreker at det er mye usikkerhet knyttet til forløpet av global oppvarming i den arktiske regionen.

– I Arktis er det en klar tendens at helårsisen reduseres. Likevel er det store variasjoner fra år til år, også innenfor sesonger. Det er kun deler av året at isen trekker seg tilbake.

– Utover noen korte sommermåneder vil det fortsatt være ganske tykk is, sier forskningsprofessor Schram Stokke.

– Selv om sommerisen smelter, må utstyr fortsatt dimensjoneres for is store deler av året. De operasjonelle betingelsene og kostnadene ved olje-leting og produksjon blir dermed ikke så forskjellige fra i dag, forklarer Schram Stokke.

Større områder blir nå tilgjengelige for prøveboring på grunn av issmelting. Samtidig har mange tradisjonelle petroleumsprovinser, utenfor Arktis, blitt mindre tilgjengelige for internasjonale oljeselskaper. Interessen for oljeutvinning olje i Arktis har derfor økt.

– Men det er lite sannsynlig at det blir et voldsomt race for ressursene, mener Arild Moe, assisterende direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.

Han sier at oppvarmingen fører til oppbrekking av store ismasser og store flytende isflak. Dette skaper nye trusler for oljevirksomheten. Olje- og gassutvinning i Arktis kan derfor møte nye problemer på grunn av klimaendringene.

– Etter ulykken i Mexicogulfen er det blitt mer oppmerksomhet om risikoen ved å drive offshorevirksomhet. Ulykken viste at det var enorme problemer med å fange opp oljen. Hva da en svart vinternatt i Arktis med høye bølger?

– Sannsynligvis vil det bli økt press på beredskapsordninger og utstyr. Det kan også bli aktuelt å kreve svært høye depositum fra oljeselskap som opererer i Arktis. Dermed kan utviklingen føre til at det kun er de aller største selskapene som får mulighet til å drive i Arktis, sier Moe.

Mangler oversikt over ressurser

– Det finnes ikke fullstendig oversikt over olje- og gassressurser i Arktis, sier Moe.

– Russland har den største kontinentalsokkelen i Arktis, og de største forventningene og ressursene er her. Betydelige reserver er påvist, blant annet i Barentshavet, men i store områder har man bare estimater, fordi det ikke er boret i det hele tatt.

– Det er vanskelig å si om ressursene er produserbare før det er gjort mer boring.

– Estimatene blir ofte fremstilt som mer sikre enn de egentlig er. Man vet ikke så veldig mye, men geologiske undersøkelser indikerer at det er mer gass enn olje i Arktis, forklarer Moe.

Han forteller at utbyggingen av russisk offshore olje- og gassvirksomhet har gått tregere enn proklamert av russiske myndigheter. Dette skyldes blant annet at det kun er de statlige selskapene som har lov til å drive slik virksomhet i Russland.

– Arktisk offshore gass er dessuten dyrt å produsere, og fortoner seg mindre attraktivt i dag enn for bare to år siden. Dette skyldes økt tilgang på såkalt ukonvensjonell gass (som skifergass) og forventninger om lavere priser internasjonalt enn man så for seg for få år siden.

Fisk på vandring

Klimaendringene vil også påvirke fiskebestandene på flere måter, forklarer Schram Stokke.

– Høyere temperaturer bidrar til større bioproduksjon, mens røffere vær vil kunne slå negativt ut. Havoverflaten blir mer urolig, lystilgangen dårligere og konkurranseforholdet mellom ulike bestander kan bli forandret.

– Sammenhengen mellom endringer i naturgitte forhold og grunnlaget for økonomisk virksomhet, er ganske sammensatt, sier forskeren og peker på at slike spørsmål egner seg godt for samarbeid mellom naturvitere og samfunnsvitere.

Torskebestanden i Barentshavet er i dag verdens største. Dette er levende ressurser i bevegelse, og de befinner seg delvis innenfor og delvis utenfor arktiske områder.

– Varmere hav vil føre til endringer i fiskens vandringsmønster. For noen bestander kan en større andel bli tilgjengelig for fiskere på åpent hav, i stedet for innenfor nasjonale jurisdiksjoner. Slike endringer kan by på internasjonale styringsutfordringer, sier Schram Stokke.

Han understreker at Norge og Russland så langt har håndtert uklarheter om fiskeriforvaltning på en samarbeidsrettet måte, og sier det er inngående koordinering mellom de to landene om bevaringstiltak, kvotefordeling og forskning på felles bestander.

Mer trafikk i Arktis

Issmelting og økt virksomhet i Arktis øker også skipstrafikken i de arktiske havområdene. Foreløpig er det fiskefartøyer det er flest av, men råvaretransport og skipsbasert turisme er også store og vil vokse mer i årene framover.

I enkelte områder skjer det nå en betydelig utvidelse av maritimt nærvær. Faren for at ulykker skal skje er større en tidligere.

– Arktisk Råd har forhandlet frem en avtale om samarbeid om sjøredning i regionen, som man regner med blir undertegnet i forbindelse med neste ministermøte til våren. Rådet selv har ikke myndighet til å fatte rettslig bindende vedtak. 

– Arktisk Råd spiller en stadig viktigere rolle, og har i senere år lagt frem flere høyprofilerte rapporter om klimaendringer, petroleumsvirksomhet og skipsfart. Rapporten om arktisk skipsfart kom for to år siden, og anbefalte blant annet en sjøredningsavtale, som nå kommer på plass.

– Dessuten anbefalte den en kraftig styrking av den maritime infrastrukturen i Arktis, blant annet bedre kart og mer kunnskap om bunnforhold i området, sier Schram Stokke.

Ønske om ro

Begge forskerne understreker at fellesinteressene blant statene i Arktis er mye sterkere enn konfliktinteressene.

– Grenseavklaringene har kommet langt i Arktis sammenliknet med mange andre havområder. Alle de arktiske kyststatene, også USA og Russland, har klare egeninteresser i å opprettholde den rettsordenen som eksisterer i dag, fremhever Moe.

– Alle statene viser også praktisk vilje til å løse potensielle uoverensstemmelser uten konfrontasjoner. En viktig faktor som bidrar til internasjonal stabilitet i regionen er at alle de arktiske statene selv er stabile og forholdsvis veldrevne politisk sett, sier Schram Stokke.

Lenker: 

Forskningsrådets program Russland og internasjonale relasjoner i nordområdene (NORRUSS) og GEOPOLITIKK-NORD