I løpet av de siste tiårene har økosystemene langs kysten av Skagerrak gått gjennom store endringer.

Mange forskere og blåskjellentusiaster ser med bekymring på blåskjell-kollapsen i Oslofjorden og andre steder i Sør-Norge. At stadig flere skjell blir spist av andre dyr er lansert som en sannsynlig årsak. Den tidligere så velkjente kysttorsken er i dag et sjeldent syn, og i dens fravær øker mindre rovdyr i antall.

Inntil nå har forskningen ikke kunnet peke på en konkret årsak til at blåskjellene er så kraftig på retur.

– I andre land er det påvist hvordan byttedyr øker i forekomst og endrer økosystemet når antall rovfisk minker etter for eksempel overfiske. I våre kystfarvann er ikke dette særlig studert, men etter at torsken nærmest er forsvunnet fra Sør-Norge forventes en økning blant torskens byttedyr som leppefisk og krabbe, forklarer Hartvig Christie.

Han er forsker i Norsk institutt for vannforskning, NIVA og forfatter av den vitenskapelige publikasjonen Disappearing Blue Mussels – Can Mesopredators Be Blamed?.

– For oss har det derfor vært viktig å studere hvilken påvirkning disse små rovdyrene har på hele økosystemet, sier han.

Blåmandag for blåskjell

Forskere har undersøkt hvordan to rovdyr på mellomnivå påvirker strukturen i bestemte typer økosystem under vann ved hjelp av store, kunstige tidevannsbasseng.

I økosystem på hardbunn der blåskjell lever, gjelder dette særlig leppefisken bergnebb og strandkrabbe.

– På NIVAs forskningsstasjon på Solbergstrand ved Oslofjorden har vi bygget 12 store basseng med vannforsyning, tidevannsregulering og bølgemaskin. Her har det gjennom flere år blitt etablert tilnærmet naturlige økosystem som består av tang og andre alger og dyr som naturlig hører hjemme i strandsonen, sier Christie.

Tidevannsbassengene har ulike typer naturtro, marine kystøkosystem. I forsøket ble steiner dekket med blåskjell hentet inn fra en naturlig strand og plassert i bassengene i løpet av to sesonger, sommer og høst. Slik kan forskerne teste ulike miljøpåvirkninger under kontrollerte betingelser.

– Eksperimenter med disse små rovdyrene har vist hvordan de kan påvirke systemet gjennom flere ledd i næringskjeden, sier forsker Eli Rinde, som er medforfatter av den vitenskapelige artikkelen.

Hun forteller at leppefisk og strandkrabber spiser opp små dyr som er viktige brikker nedover i systemet. Dette kan forsterke effekten av økt tilførsel av næringsstoffer som skyldes utslipp av kloakk eller annen tilførsel av mye næringssalter.

Denne økningen i næringsstoffer truer ålegras, sukkertare og andre marine naturtyper.

Blåskjell er favorittføde

Forskernes bassengundersøkelser viser tydelig at blåskjellene raskt ble spist av krabber og bergnebb.

Etter bare noen timer var det meste av de små delikatessene konsumert av disse glupske rovdyrene. Til sammenligning ble det registrert høy overlevelse i bassengene uten tilførsel av rovdyr.

Liknende eksperimenter ble gjentatt to ganger i 2019 og én gang i 2020, med samme resultat.

Rapporter viser at både strandkrabbe og bergnebb vil øke i antall, sannsynligvis fordi det blir færre større rovdyr som torsk. Forskerne sier at forsøkene i basseng tydelig viser effekten av at flere rovdyr forsyner seg av små blåskjell.

– Selv om disse resultatene ikke utelukker andre årsaker til kollapsen i blåskjellbestanden, viser de at leppefisk og strandkrabber raskt og effektivt fjerner all blåskjellyngel slik at blåskjellene ikke rekker å vokse opp.

– Skjellene ble raskt angrepet og spist selv om bassengene rommer rikelig med andre byttedyr som snegl, børstemark, tanglopper og andre små krepsdyr, sier Rinde.

Naturtro forsøk

Ifølge forskerne er disse store bassengene verdifulle verktøy når man skal teste miljøpåvirkninger på økosystemnivå i kystvann.

Ved å etablere økosystem med et høyt biologisk mangfold i disse bassengene kan forskerne under kontrollerte betingelser teste ut ulike påvirkninger som er vanskelig å utføre i naturen.

Bassengene er større enn akvarier, og store nok til at forskerne kan etablere mer komplekse økosystem.

– NIVAs bassenger på Solbergstrand er de eneste av sitt slag i verden. De bør kunne brukes mer til å teste ut naturlige og menneskeskapte påvirkningsfaktorer som er viktige for forvaltningen av våre kystøkosystem.

– Siden det er såpass mange som 12 like bassenger, kan man teste påvirkningsfaktorer hver for seg – og sammen. Dette gir ny og viktig kunnskap for å forstå hvordan vi kan forvalte naturverdiene, sier Hartvig Christie.

Referanse:

Hartvig Christie mfl: Disappearing Blue Mussels – Can Mesopredators Be Blamed?, Frontiers in Marine Science, 2020. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00550

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?

• 

  Hittil ukjente parasitter har fått fotfeste i Oslofjorden

• 

  Små ting er viktige for at taredyrking blir en suksess i Norge

• 

  Her er 6 tiltak som kan redde Oslofjorden

• 

  Hvordan smaker egentlig crispisalat laget med fiskebæsj?

• 

  Utslipp av legemidler fra sykehus kan skade miljøet

• 

  Den viktigste naturtypen du aldri har hørt om

Les flere saker fra NIVA her.