De amerikanske forskerne tok en serie med bilder av mer enn 1100 store steinblokker. Bildene ble tatt før og etter flere kraftige stormer på vestkysten av Irland vinteren 2013-2014. 

Slik dokumenterte forskerne hvordan 18 digre steinblokker hadde flyttet på seg. 

Steinblokkene veide alle over 50 tonn, seks av dem over 100 tonn.

• Les også: Hva er de megastore geleklumpene i havet?

Forskerne anslår at stormbølger på det lengste har flyttet en av disse kampesteinene 222 meter innover land. En annen kampestein er blitt flyttet 29 meter opp over høyvannsnivået. 

Disse studiene er gjort på vestkysten av Irland. Men de sier oss noe om hvilke enorme krefter som også kan påvirke kysten av Norge, og hvordan kystlandskap dannes. 

Enorme energimengder

Gigantstein-flyttingen viser hvilke enorme energimengder som kan finnes i stormbølger, slår forskerne fast. 

På vestkysten av Irland har også store tidevannsforskjeller bidratt i flyttingen av kampesteinene. Flyttingen av kampesteinene skjedde nemlig mens det var supertidevann, altså ekstrem flo.

Forskerne kunne videre slå fast at det var en klar sammenheng mellom hvor store steinene er og hvor høyt opp havet klarte å flytte på dem. De minste steinene (som ikke akkurat var små de heller) ble flyttet mest opp i høyden.

• Les også: Den mytiske kraken

Når forskerne gransket hvor langt inn på land kombinasjonen av stormbølger og høyt tidevann klarte å flytte kampesteinene, så de at størrelsen på steinene hadde mindre betydning.

Kraftigere enn tsunamier

Tidligere har man antatt at bare tsunamibølger kunne flytte kampesteiner på flere hundre tonn. Men i denne studien har forskerne ved hjelp av fotografier dokumentert hvordan stormbølger kan flytte på kampesteiner som er enda større en dem man vet er blitt flyttet under tsunamier. 

Den største av kampesteinene som forskerne registrert at hadde flyttet på seg under stormene vinteren 2013-2014, veier antakelig 620 tonn. Det er rekord.

• Les også: Verdens høyeste bølger er i havet utenfor Norge

Men forskerne fra geologiinstituttet på Williams College i USA tror ikke den rekorden kommer til å bli stående. De mener at nye bildeopptak vil kunne dokumentere at enda kraftigere stormer vil være i stand til å flytte på større kampesteiner enn dette. 

Forskerne mener at de med denne studien har dokumentert hvilke enorme krefter som kan opptre når stormbølger treffer eksponerte kystlinjer. Dette kan være viktig kunnskap både for ingeniører og andre som jobber med installasjoner og byggearbeider langs kysten.

Imponert over superkreftene

Reidulv Bøe jobber med marin geologi hos Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim og han er imponert over hvilke krefter forskerne bak denne studien har dokumentert at finnes i stormbølger.

– Dette viser oss hvor store krefter det kan være i havet, sier Bøe.

Som peker på at flyttingen av kampesteinene er enda mer imponerende, tatt i betraktning at de ligger på fast fjell og ikke på et løst underlag.

• Les også: Hvor mye plast havner i havet?

 – Når kreftene blir så sterke som vi ser her, kan det også ha sammenheng med topografien på stedet. Hvor store bølger blir i det de treffer kysten, er mye avhengig av havbunnen innover mot kysten, for eksempel om det er langgrunt eller brådypt. Et nes som stikker ut kan også fokusere energien i bølgene slik at større krefter virker der.

Bøe kjenner ikke til at vi har sett like store forflytninger av kampesteiner langs norskekysten.

 – Men vi vet at det kan være sterke krefter i sving også langs kysten vår. Under Nyttårsorkanen 1. januar 1992 ble det gjort store skader flere steder langs kysten. Da så vi bølger så store at de førte til omfattende skader også innaskjærs, som ved Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal.

Kilder: 

Nettstedet geoforskning.no

Rónadh Cox m.fl: «Extraordinary boulder transport by storm waves (west of Ireland, winter 2013–2014), and criteria for analysing coastal boulder deposits»,Eath-Science Reviews, februar 2018. Artikkelen.