Denne steinen på 780 tonn flyttet ikke på seg under vinterstormene 2013-2014. Men forskerne (foran steinen) er overbevist om at den er blitt flyttet hit under tidligere stormer.
Denne steinen på 780 tonn flyttet ikke på seg under vinterstormene 2013-2014. Men forskerne (foran steinen) er overbevist om at den er blitt flyttet hit under tidligere stormer.

Storm flytter kampesteiner på flere hundre tonn

Forskere har for første gang grundig dokumentert havets superkrefter. Ved hjelp av før- og etter-fotografier viser de hvordan bølger ved storm har flyttet steiner på hundre tonn langt inn på land.

Published

De amerikanske forskerne tok en serie med bilder av mer enn 1100 store steinblokker. Bildene ble tatt før og etter flere kraftige stormer på vestkysten av Irland vinteren 2013-2014. 

Slik dokumenterte forskerne hvordan 18 digre steinblokker hadde flyttet på seg. 

Steinblokkene veide alle over 50 tonn, seks av dem over 100 tonn.

Forskerne anslår at stormbølger på det lengste har flyttet en av disse kampesteinene 222 meter innover land. En annen kampestein er blitt flyttet 29 meter opp over høyvannsnivået. 

Disse studiene er gjort på vestkysten av Irland. Men de sier oss noe om hvilke enorme krefter som også kan påvirke kysten av Norge, og hvordan kystlandskap dannes. 

Denne kampesteinen veier om lag 620 tonn og flyttet seg 3,3 meter under vinterstormene 2013-2014. Steinen ligger nå over høyvannsnivået. Det hvitmalte området på toppen markerer hvor en blokk på om lag 60 tonn ble kappet av steinen under en storm nylig. (Alle fotos er fra forskningsartikkelen.)
Denne kampesteinen veier om lag 620 tonn og flyttet seg 3,3 meter under vinterstormene 2013-2014. Steinen ligger nå over høyvannsnivået. Det hvitmalte området på toppen markerer hvor en blokk på om lag 60 tonn ble kappet av steinen under en storm nylig. (Alle fotos er fra forskningsartikkelen.)

Enorme energimengder

Gigantstein-flyttingen viser hvilke enorme energimengder som kan finnes i stormbølger, slår forskerne fast. 

På vestkysten av Irland har også store tidevannsforskjeller bidratt i flyttingen av kampesteinene. Flyttingen av kampesteinene skjedde nemlig mens det var supertidevann, altså ekstrem flo.

Forskerne kunne videre slå fast at det var en klar sammenheng mellom hvor store steinene er og hvor høyt opp havet klarte å flytte på dem. De minste steinene (som ikke akkurat var små de heller) ble flyttet mest opp i høyden.

Når forskerne gransket hvor langt inn på land kombinasjonen av stormbølger og høyt tidevann klarte å flytte kampesteinene, så de at størrelsen på steinene hadde mindre betydning.

Steinen du ser her ble flyttet et stykke innover vinteren 2013-2014. Legg merke til de store steinmassene som havet har avsatt litt lenger inn på land.
Steinen du ser her ble flyttet et stykke innover vinteren 2013-2014. Legg merke til de store steinmassene som havet har avsatt litt lenger inn på land.

Kraftigere enn tsunamier

Tidligere har man antatt at bare tsunamibølger kunne flytte kampesteiner på flere hundre tonn. Men i denne studien har forskerne ved hjelp av fotografier dokumentert hvordan stormbølger kan flytte på kampesteiner som er enda større en dem man vet er blitt flyttet under tsunamier. 

Den største av kampesteinene som forskerne registrert at hadde flyttet på seg under stormene vinteren 2013-2014, veier antakelig 620 tonn. Det er rekord.

Men forskerne fra geologiinstituttet på Williams College i USA tror ikke den rekorden kommer til å bli stående. De mener at nye bildeopptak vil kunne dokumentere at enda kraftigere stormer vil være i stand til å flytte på større kampesteiner enn dette. 

Forskerne mener at de med denne studien har dokumentert hvilke enorme krefter som kan opptre når stormbølger treffer eksponerte kystlinjer. Dette kan være viktig kunnskap både for ingeniører og andre som jobber med installasjoner og byggearbeider langs kysten.

Steinen høyre pil peker mot dukket opp vinteren 2015. Steinen ligger nå over høyvannsnivået. Legg merke til steinavsetningene bølger under storm har skapt langt inne på land.
Steinen høyre pil peker mot dukket opp vinteren 2015. Steinen ligger nå over høyvannsnivået. Legg merke til steinavsetningene bølger under storm har skapt langt inne på land.

Imponert over superkreftene

Reidulv Bøe jobber med marin geologi hos Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim og han er imponert over hvilke krefter forskerne bak denne studien har dokumentert at finnes i stormbølger.

– Dette viser oss hvor store krefter det kan være i havet, sier Bøe.

Som peker på at flyttingen av kampesteinene er enda mer imponerende, tatt i betraktning at de ligger på fast fjell og ikke på et løst underlag.

 – Når kreftene blir så sterke som vi ser her, kan det også ha sammenheng med topografien på stedet. Hvor store bølger blir i det de treffer kysten, er mye avhengig av havbunnen innover mot kysten, for eksempel om det er langgrunt eller brådypt. Et nes som stikker ut kan også fokusere energien i bølgene slik at større krefter virker der.

Bøe kjenner ikke til at vi har sett like store forflytninger av kampesteiner langs norskekysten.

 – Men vi vet at det kan være sterke krefter i sving også langs kysten vår. Under Nyttårsorkanen 1. januar 1992 ble det gjort store skader flere steder langs kysten. Da så vi bølger så store at de førte til omfattende skader også innaskjærs, som ved Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal.

 

Kilder: 

Nettstedet geoforskning.no

Rónadh Cox m.fl: «Extraordinary boulder transport by storm waves (west of Ireland, winter 2013–2014), and criteria for analysing coastal boulder deposits»,Eath-Science Reviews, februar 2018. Artikkelen.