Tareskogen på den norske havbunnen er hjem til mange arter, som krepsdyr, fisk og snegler. Men med varmere klima og andre miljøendringer tar trådalgene over. (Janne Kim Gitmark, NIVA)
Tareskogen på den norske havbunnen er hjem til mange arter, som krepsdyr, fisk og snegler. Men med varmere klima og andre miljøendringer tar trådalgene over. (Janne Kim Gitmark, NIVA)

Tareskogens tragedie: Trådalgene overtar

Trådalger legger seg som et teppe over den norske havbunnen. Det får konsekvenser for fisk og dyr som lever i de undersjøiske tareskogene.

Published

Tareskog

Tareskogene bygger komplekse strukturer og er tilholdssted for utallige krepsdyr, fisk og snegler. De produserer mye organisk materiale ved hjelp av fotosyntesen, også kalt primærproduksjon. Tareskogene er en av verdens mest effektive primærprodusenter, på linje med tropiske regnskoger.

Trådalger

Trådalger er genetisk sett en mangfoldig gruppe makroalger, men har likevel noen fellesnevnere: De består av tettpakka forgreninger av små algetråder, vokser fort, dekker sjøbunnen som et teppe og mangler helt den tredimensjonale strukturen som tareskogene har.

Store tap av tareskog i verden

Under en marin hetebølge i Australia for fem år siden kollapsa 100 km med tareskog langs Australias vestkyst, og mindre enn to år seinere var bunnen dekket av torådalger.

Langs Nova Scotia-halvøya på østkysten av Canada er 89 % av tareskogene tapt siden 1982, og langs norskekysten mot Skagerrak er 80 % forsvunnet siden 2002. I begge tilfeller er forsvinningen forbundet med trådalgenes inntog.

I årtier har kråkeboller beitet ned de undersjøiske tareskogene i Norge og ikke etterlatt seg annet enn bart fjell. Nå er kråkebollene på tilbakegang flere steder i Norge som følge av klimaendringer.

Men de samme klimaendringene skaper nye problemer.

Den nye, store trusselen for verdens tareskoger er nemlig en type alger, som ser ut til å trives bedre under de nye forholdene. De heter trådalger og legger seg som et flatt teppe på havbunnen.

Hjemmet til mange dyr

Tareskogene lagrer karbon og beskytter mot bølger. De er tilholdsstedet til utallige krepsdyr og snegler. Her lever også fisken som fiskerinæringen er avhengig av.

Så når tareskogen forsvinner til fordel for trådalger, er det rike økosystemer med store biologiske og økonomiske verdier som går tapt.

– Tareartene er organismer som trives best i kaldt vann. Når temperaturen rundt dem øker, blir den generelle tilstanden og motstandsdyktigheten dårligere. Da blir de ekstra sårbare for andre trusler, som overgjødsling, forurensning, fremmede arter, høsting og stormer, sier Karen Filbee-Dexter, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Hun har, sammen med en australsk kollega, nylig publisert en gjennomgang av forskningen på feltet i det vitenskapelige tidsskriftet BioScience.

Trådalgene tar over

Langs norskekysten mot Skagerrak er 80 prosent av tareskogen forsvunnet siden 2002. Forsvinningen henger sammen med trådalgenes inntog.

Trådalgene vokser fort og lager tette forgreninger av små tråder. Algene dekker havbunnen som et teppe.

Dette er annerledes enn ørkenlandskapet som kråkebollene etterlater seg når de ødelegger tareskog. Fordelen med dette golde landskapet er at tareskogen kommer tilbake hvis vi fjerner kråkebollene.

    Ifølge Filbee-Dexter har derimot trådalgene måter å beskytte seg mot tareskogens forsøk på å komme tilbake. 

    Vanskelig å få igjen det gamle økosystemet

    Når en tidligere tareskog først er fortrengt av alger, blir økosystemet forandret.

    Dersom vi mennesker hadde klart å reversere klimaendringene, kunne kanskje tareskogene gjenoppstå. Men det holder ikke nødvendigvis å gjenskape det samme miljøet som var før trådalgene tar over, forklarer forskeren.

    For når økosystemet først har forandret seg, kreves det ofte en dramatisk forbedring i miljøforholdene for at det gamle økosystemet skal etableres igjen. I biologien kalles dette hysterese. 

    – Hvis skiftet i økosystem mellom tareskog og trådalger er et eksempel på hysterese, har det stor betydning for forvaltningen. Mulighetene blir kraftig reduserte om økosystemet blir låst fast i algestadiet, sier Filbee-Dexter.

    Vellykket restaurering i Sydney

    De undersjøiske tareskogene dekker 25 prosent av klodens kyster, men det siste tiåret har de forsvunnet med stadig økende hastighet – til fordel for trådalger.

    Filbee-Dexter etterlyser mer kunnskap om hva som er den direkte årsaken til tapet av tareskog forskjellige steder i verden. Bare med denne kunnskapen kan de lokale myndighetene sette inn de riktige tiltakene.

    I Sydney, Australia gjorde de dette med hell. Myndighetene fant nemlig ut at det var den skitne kloakken som bidro til fremveksten av trådalgene. De oppgraderte renseanlegget og plantet friske tareplanter oppå algene, og tareskogen klarte å etablere seg på nytt.

    I Norge arbeider blant annet Havforskningsinstituttet med å utvikle en metode for å så tare på grus. Håpet er at grus med tare på kan utplasseres og bidra til reetablering av de norske tareskogene.

    Referanse:

    K. Filbee-Dexter og T. Wernberg : “Rise of Turfs: The new battle front of globally declining kelp forests”, BioScience 2017. https://doi.org/10.1093/biosci/bix147. Sammendrag.