– Gasslekkasjer fra havbunnen langs den nordøstlige delen av den Atlantiske kontinentalmarginen har vært kjent og studert av geologer i flere tiår, men forskerne mangler detaljkunnskap om hvorfor de forekommer hvor de gjør, og når de ble dannet, forteller Steinar Hustoft ved Institutt for Geologi, Universitetet i Tromsø.

– Gasslekkasjene er enkle å identifisere fordi de fremstår som store kratre på opptil flere hundre meter i diameter.

Ny teknikk

Hustoft har benyttet tredimensjonale seismiske data til kartlegging av gassutblåsninger på havbunnen og i undergrunnen.

– Denne type data gir et unikt bilde av undergrunnen og muliggjør kartlegging av gasslekkasjer og geologiske strukturer over flere hundre kvadratkilometer, sier han.

– I samarbeid med flere andre institusjoner har Universitetet i Tromsø også utviklet en ny type 3D seismiske data med svært høy oppløsning, noe som tillater kartlegging på enda høyere detaljnivå sammenlignet med tilsvarende data fra oljeindustrien.

Konsekvens av global oppvarming

– 3D seismiske data avbilder imidlertid bare undergrunnen slik den er i dag, og studiet har derfor også inkludert modellering for å gjenskape hvordan overtrykk (en drivkraft for gassutblåsninger) i havbunnssedimenter har utviklet seg de siste par hundre tusen år, forteller Hustoft.

– Resultatene indikerer at hyppige metanutblåsninger fra havbunnen skjer like etter hver istid – de aller fleste utblåsninger på norsk kontinentalmargin er derfor 10 000 til 15 000 år gamle, opplyser han.

Hustoft konkluderer med at naturlige metanlekkasjer kan være en effekt av raske endringer fra istid til ikke-istid, og derfor en konsekvens av global oppvarming.

– Potensielt kan metanlekkasjer bidra til å sette ekstra fart på eksisterende endringer i klima, sier han.

Bakgrunn:

Steinar Hustoft forsvarte 3. april 2009 doktorgradsavhandlingen “Spatial and temporal analysis of fluid venting systems on the Norwegian-Svalbard margin” til graden ph.d. ved Institutt for Geologi, Universitetet i Tromsø.

Prosjektets hjemmeside: http://www.ig.uit.no/petromaks/index.htm