- Vi fikk hentet opp igjen alle strømmålerne uten problemer. Alle ser ut til å ha samlet inn data hele perioden igjennom, sier stipendiat Vidar S. Lien ved Havforskningsinstituttet.

Han har vært på tokt med det russiske forskningsfartøyet ” Professor Boyko” for å hente inn strømmålerne.

Når han kan begynne å studere dataene, vet han imidlertid ikke.

- De befinner seg i Russland ennå, men vi forventer å få dataene i løpet av vinteren, sier Lien. Det er nå vel ett år siden hans kollega Tor-Villy Kangas var ute med et annet russisk forskningsfartøy, ”Fridtjof Nansen”, og satte ut de fem strømmålerriggene.

Bunnvann

Hva som renner inn i Barentshavet av varmt atlanterhavsvann, har Havforskningsinstituttet ganske god kontroll på, etter grundige målinger mellom Fugløya i Troms og Bjørnøya de siste 10 årene.

Hva som skjer i andre enden av det enorme havområdet, vet vi mindre om. Bare én gang tidligere har norske forskere fått adgang til å sette ut måleinstrumenter i russisk farvann. Det var i 1991.

De fem strømmålerriggene er en del av polarårsprosjektet BIAC (Bipolar Atlantic Termohaline Circulation). I dette prosjektet undersøker forskerne hvordan det tyngste bunnvannet i Arktis og Antarktis dannes.

Dypvannsdannelsen ses gjerne på som motoren i klimasystemet.

Om vinteren blir sjøvannet i polare områder avkjølt, fordi temperaturen i luften er svært lav. Når sjøvannet blir kaldt nok til å fryse til is, faller mesteparten av saltet som er i vannet ut, slik at saltholdigheten i sjøvannet under isen øker.

Kaldt vann er tyngre enn varmt vann, og salt vann er tyngre enn ferskt vann. Det kalde, salte vannet er aller tyngst og kan synke helt ned til bunnen. Slik avkjøling og isfrysing skjer øst i Barentshavet, over de grunne områdene vest av Novaja Semlja.

Det kalde bunnvannet strømmer ut av Barentshavet i øst og inn i Polhavet, og kan nå ned til store dyp. Isfrysing og dannelse av tungt bunnvann er viktig for den storskala sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Det er med på å ”ventilere” dyphavet. 

I varmt hav

Fordi utstrømming av vann øst i Barentshavet må erstattes av innstrømmende vann i vest, kan dypvannsdannelsen også ha betydning også for klimasituasjonen lenger vest i Barentshavet.

Prosjektet skal se nærmere på sammenhengen mellom dypvannsdannelse, CO2-opptak i havet, og naturlige og menneskeskapte klimaendringer.

- Analyser av observasjonene fra 1991 konkluderer med at det ikke var noen netto varmetransport fra Barentshavet til Arktis i denne perioden. Faktisk så det ut til å være motsatt: at det var en liten, netto varmetransport fra Arktis til Barentshavet.

- De nye dataene som nå er samlet inn, vil kunne si noe om dette fremdeles er tilfelle, nå som Barentshavet er på det varmeste på over 100 år, sier Lien.

To hovedstrømmer

Strømmålerriggene har vært plassert slik at de skal kunne fange opp mest mulig av de to hovedstrømmene i stredet, én inn og én ut av Barentshavet.

Strømmålerriggene har vært utstyrt med minst to strømmålere hver, for å kunne samle data fra ulike dybder.

De har målt strømhastighet og strømretning, samt temperatur og saltholdighet. I tillegg har forskerne benyttet to avanserte akustiske strømmålere. Disse har målt strømmen hver annen meter, 50 meter nedover i dypet.

- Hvis tungt bunnvann er blitt dannet i Barentshavet og har rent ut fra Barentshavet i øst det siste året, så vil dette sannsynligvis være fanget opp av de to instrumentene som har kikket ned mot bunnen og målt strøm i ett år, sier Vidar Lien.

Tidligere har det blitt observert tungt bunnvann øst i Barentshavet ved målinger av temperatur og saltholdighet.

- De nye dataene som nå er samlet inn, vil gjøre oss i stand til å observere denne utstrømningen direkte. Da blir vi også i stand til å kvantifisere mengden av disse vannmassene, i tillegg til variabiliteten i dem, sier Lien.