Nett-TV: Havet en karbonsluker

Hvis vi stopper CO2-utslippene våre nå, så kan havet ta opp nesten all den CO2, som vi har sluppet ut. Den dårlige nyheten er at det vil ta 100 000 år.

Published
Bildetekst: Det hentes vannprøver fra ulike havdybder, for å finne ut hvor mye CO2 havet tar opp. (Foto: Leif  Anderson)
Bildetekst: Det hentes vannprøver fra ulike havdybder, for å finne ut hvor mye CO2 havet tar opp. (Foto: Leif Anderson)

CarboOcean, et stort internasjonalt EU-prosjekt, ledet fra Universitetet i Bergen, har sett på havets rolle i CO2-regnskapet.

Siden 2005 har forskerne gjort målinger, analysert konsekvenser og laget scenarioer for framtiden. I forbindelse med klimaforhandlingene i København viser NRK2 mandag kveld en dokumentar som gir innblikk i havets rolle i karbonregnskapet.

CO2-jakten

På samme måte som i både medisin og meteorologi, må forskerne først stille en diagnose før de kan komme med en prognose.

Nøyaktige målinger som viser havets evne til å ta opp CO2 er derfor viktige for å kunne si noe om fremtiden.

I programmet blir vi med Emil Jeansson fra Bjerknessenteret for klimaforskning på tokt. Med seg har han et helt nytt instrument, som aldri har vært til sjøs før. Det byr på sine utfordringer…

Ond sirkel

Havet har av mange tidligere blitt sett på som løsningen på CO2-problemet. Mangel på data om hvor mye havet kan ta opp og hvordan sirkulasjonen innvirker på opptaket, har gjort at mange har hatt en noe naiv tro på havet som redning.

Emil Jeansson reiser på tokt med sitt nybygde måleinstrument. (Foto: Univisjon)
Emil Jeansson reiser på tokt med sitt nybygde måleinstrument. (Foto: Univisjon)

Målingene fra Nord-Atlanteren, som er det havområdet som tar opp mest CO2 per kvadratmeter overflate, viser at opptaket er mer ustabilt enn forventet.

Havet tar nå opp 50 prosent mindre CO2 enn det gjorde på midten av nittitallet. Og når havet tar opp mindre av utslippene, eskalerer klimaendringene.

For sikkerhets skyld

- Et av resultatene fra prosjektet er at vi ser usikkerhetsmomentene mer realistisk enn før, sier professor Christoph Heinze ved UiB.

Han har hatt det overordnede vitenskapelige ansvaret i prosjektet.

- Vi ser hvilket komplekst system vi som mennesker opererer i og hvor risikabelt dette er. Derfor bør vi være konservative i våre avgjørelser når det gjelder de utfordringer vi står overfor med tanke på klimaendringer, sier Heinze.

- Vi vet at hvis vi venter 100 000 år, så kan havet ta opp 11/12 av CO2-utslippene. I løpet av en tidsskala på et århundre til ett tusen år, kan vi allikevel ikke forhindre at det vil bli en enorm opphopning av CO2 i atmosfæren, selv om havet hele tiden jobber med å ta opp CO2 og mikse det ned til dypet.

- Men det tar lang tid. Å finne ut eksakt hvor lang tid det tar er en viktig oppgave for forskerne i fremtiden, sier Heinze.

Artikkel oppdatert 25/3/2015