Villaksen er liten og befinner seg i et gigantisk hav. Det er derfor ikke så rart at vi hittil har visst svært lite om hvor den drar og hva den gjør.

Men nå har forskerne i prosjektet Salmotrack tatt i bruk den nyeste teknologien som er tilgjengelig for å finne dette ut.

Satellittmerker villaksen

Noe av forklaringa på hvorfor vi vet så lite om laksen ligger i dens spesielle livssyklus. De første leveårene i elva, samt når den kommer for å gyte, er den lett å finne og observere.

Men når den forlater kysten og drar ut i storhavet, har den vært umulig å følge.

– Vi vet at laksen har hatt økt dødelighet i havet de senere årene, og mye skyldes forhold vi ikke har oversikt over. Fram til nylig var det helt umulig å følge laksen på dens vandring i havet.

– Til forskjell er det mye lettere å følge et dyr over vann. Nå kan vi endelig avsløre laksens «privatliv» ute i havet ved hjelp av satellitteknologi, sier professor Audun Rikardsen ved Universitetet i Tromsø.

 Han viser fram en avlang liten «datamaskin» som festes til laksens rygg:

– Denne henger på laksen og måler dybde og temperatur der den svømmer. I tillegg registrerer den soloppgang og solnedgang. Dette er data som vi bruker til å avsløre hvor laksen har vært og hva den har gjort i havet. Den er forhåndsinnstilt til å løsne på et bestemt tidspunkt.

– Da flyter den til overflata og avgir sine data og posisjon til satellitter som igjen sender dataene til oss, altså såkalt «pop-up-satellittmerking». Det er som rene julekvelden når vi får inn slike data og utrolig spennende, sier han.

Langs polarfronten

Basert på begrensede data har man tidligere trodd at når den nordnorske laksen legger på svøm ut i havet, så drar den til områdene rundt Færøyene.

Ved hjelp av Salmotrack, så har man kunnet vise at det gjør den vanligvis ikke.

Satellittmerkinga har vist at laksen sprer seg over et større område i Barentshavet, og opp langs vestkysten av Svalbard og inn mot Grønnland. Den kan dra så langt som 80 grader nord, og så langt nord har man aldri før registrert laks.

I tillegg har målingene vist at laksen svømmer langt dypere enn man tidligere trodde.

– Utstyret ble først programmert til å måle ned til 550 meters dybde fordi vi ikke trodde laksen svømte dypere. Men vi ser at spesielt på vinteren, når det er mindre mat i overflata, så dykker laksen dypere en 550 meter.

– Det er ikke usannsynlig at den går betydelig lengre ned, sier Rikardsen.

Foreløpige analyser viser også at laksen i stor grad følger den produktive sonen langs polarfronten. Her møtes kaldt vann fra ishavet og varmt vann fra Golfstrømmen. Sannsynligvis holder laksen seg her fordi det er her den finner mest mat.

Siden 2008 er over 100 laks blitt merket og mange svømmer rundt i havet akkurat nå. De er blitt fanget med stang, og for å få jobben gjort har forskerne fått bistand fra flere lokale sportsfiskere.

For å kartlegge hvor laks fra andre steder vandrer i havet, er det også merket laks fra Trondheimsfjorden, Irland og Grønland.

Avslører laksens privatliv

For villaksen er framtidsutsiktene ganske dårlige: Det går jevnt nedover. I Norge er derimot situasjonen bedre enn i resten av Europa og på østsiden av Nord-Amerika.

– Den nye datateknologien vil i framtida gi viktig informasjon om laksen og andre marine dyrs «hemmeligheter». For framtidig forvaltning er det viktig å vite om disse, blant annet for å kunne lage bedre prognoser og kvoter. Seks ulike nasjoner er involvert i denne forskningen, sier Rikardsen.

– Er det ikke plagsomt for fisken å svømme rundt med dette på ryggen?

– Den merker det nok, men det blir omtrent som om vi skulle bære en lett liten ryggsekk. Våre data viser at fisken vokser normalt og har det bra selv om den har hatt dette på ryggen.

– Vi er ekstremt nøye på at merket skal ha minst mulig påvirkning, ellers vil jo dataene våre vært bortkastet. Derfor merker vi også kun så stor fisk som mulig og har brukt lang tid på å utvikle en god merkemetode, sier Rikardsen.