– Alle vet at plast er et stort problem i dag. Hiver du plast i naturen, så blir den bare liggende der. Den forsvinner ikke, sier forsker i kjemi ved UiT – Norges arktisk universitet, Bjørn Altermark.

For naturen klarer ikke å bryte ned vanlig plast, som er laget av raffinert olje. Spesielt i havet er dette blitt et stort problem.

Forskere anslår at det hvert år havner rundt fem millioner tonn plast i havet, noe som tilsvarer bortimot 1400 lastebillass om dagen.

På grunn av solstråling, brytes plasten ned i mindre deler, men det kan ta flere hundre år før de minste plastbitene, kjent som mikroplast, forsvinner helt. I stedet tas de opp i næringskjeden.

– Veldig mange fiskemager har plast i seg, og alt av sjøfugl har plast i kråsen eller magen, sier Altermark.

Stenger for sollyset

De siste årene har man blitt oppmerksom på at det har samlet seg enorme søppeløyer i verdenshavene våre, og de store mengdene er skadelig for livet i havet. Blant annet kan alger og plankton dø fordi det ikke kommer nok sollys gjennom havoverflaten. Dette får konsekvenser for næringskjeden.

Løsningen på plastproblemet kan ligge i de minste organismene som finnes – bakteriene. Og spesielt i de som lever i Polhavet.

– Når bakterier vokser under stress, i kalde områder med mer karbon enn fosfor og nitrogen som næringsmiddel, lagrer de karbonet inni seg som et energilager. Dette energilageret har samme egenskaper som plast, forklarer kjemiker Hilde Hansen ved UiT.

Sammen med Altermark forsker hun på bakteriers naturlige evne til å lage bioplast. Den kan brukes til alt fra engangsbestikk og kirurgisk sytråd til sjampoflasker og peelingkremer. Forskjellen fra vanlig plast er at bioplasten brytes ned av naturen.

– Dette er en kjemisk substans som naturen alltid har sett og som den også kan bryte ned veldig enkelt, sier Altermark.

To frysere fulle av bakterier

Forskerne har vært på tokt med forskningsskipet «Helmer Hanssen» i kalde farvann nord for Svalbard og hentet opp prøver som de har isolert bakterier fra. Bakteriene finner de overalt – i dyr, alger, sjøvann og sedimenter på havbunnen.

Bakteriesamlingen oppbevares i to store frysere som holder 80 minusgrader.

– Vi dyrker bakteriene på petriskåler og tilsetter en spesiell type kjemikalie. Hvis bakterien produserer bioplast, vil den lyse under UV-stråler, forklarer Altermark.

Men det stopper ikke der. For forskerne ønsker også å vite under hvilke forhold enzymene i bakteriene fungerer best. Det er enzymene som får karbon-byggesteinene i bakteriene til å sette seg sammen på ulike måter og lage nettopp bioplast.

– Vi er interessert i å finne de enzymene som fungerer mest effektivt og som industrien kan ha mest nytte av. Da tror vi at det er lurt å lete i kalde farvann fordi enzymene der er unike.

– De er ikke så spesifikke og kan bruke flere typer byggesteiner som ligner på hverandre. I tillegg er de raskere, sier Altermark.

Tilpasningsdyktige

For å kunne framstille bioplast industrielt kreves det enorme bioreaktorer og riktige dyrkingsforhold, slik at bakteriene og enzymene fungerer best mulig.

Hvis bakteriene i utgangspunktet er tilpasset kalde farvann, vil man ikke behøve å tilføre varme i produksjonen. Dette vil kunne redusere prisen på produktet.

– Bakterier fra kalde områder vil også kunne lage flere versjoner av bioplast med ulike egenskaper, noe som er en fordel for industrien. På sikt kan man skreddersy produktene man vil lage, bare ved å endre litt på forholdene bakteriene lever i, sier Hansen.

Trenger nye løsninger

De to forskerne tror produksjon av bioplast kommer til å bli viktig i framtida. De er i ferd med å bygge opp en større forskningsgruppe for å kunne gå enda dypere inn i hvordan enzymene fungerer og hvilke strukturer de har.

– Vi er så avhengig av plast at vi ikke kan klare oss uten. Derfor må vi finne nye løsninger, sier Hansen.

– Jeg vil tro potensialet for produksjon av bioplast blir større og større etter hvert som de ulike lands regjeringer skjønner at man ikke bare kan kaste plast i naturen som aldri blir borte. Vi blir jo kvalt av vår egen plast til slutt og er nødt til å gjøre noe med det. Bakterier fra Polhavet er løsningen på dette, sier Altermark.