Nature kritiserer i en nylig publisert lederartikkel at Norge åpner for gruvedrift på havbunnen. 

Tidsskriftet skriver at dette undergraver både arbeidet for å verne havet på jorda og arbeidet til Havpanelet, som Norge leder sammen med Palau. 

Nature kaller vedtaket for et løftebrudd mot resten av panelet og mot forskere. 

Felles for de 18 landene i panelet er at de har store kyst- og havområder. Landene har rundt 45 prosent av alle de eksklusive økonomiske sonene på jorda, som er området som enkeltland kan utnytte økonomisk i havet. 

– Stortinget må omgjøre sitt vedtak

Nature trekker fram Norges rolle som med-leder av Havpanelet.

Ifølge lederartikkelen lurer noen av panelets vitenskapsrådgivere nå på om andre land kan være bedre egnet til å lede Havpanelet enn Norge.

Nature trekker også fram et utsagn fra statsminister Jonas Gahr Støre i introduksjonen til framdriftsrapporten fra Havpanelet i 2022 hvor han understreker at «Havpanelet var opprettet for å lede an og at vi må leve opp til den ambisjonen».

– Det er derfor Stortinget må omgjøre sitt vedtak. Hvis det ikke er i stand til å gjøre det, bør regjeringen erkjenne at landet har tapt enhver rett til å være leder for beskyttelse av havområder, skriver Nature i lederartikkelen. 

Tidsskriftet skriver at de har spurt sekretariatet om hvordan det velger sin ledelse eller om andre medlemmer kan eller vil sanksjonere mot Norge, men at de ikke har fått svar på dette.

Flere har kritisert Norge

Stortinget stemte 9. januar for å åpne for gruvedrift på havbunnen. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble enige om dette på slutten av 2023.

Flere forskere og institusjoner har advart om at vi ikke vet nok om havbunnen og hva som finnes av mineraler der til å åpne for gruvedrift. 

Mens andre forskere peker på at det er store og verdifulle forekomster der nede.

Også EU-parlamentet har kommet med krass kritikk av at Norge tillater leting etter havbunnsmineraler, skriver NRK. 

– Hvis ikke vi stanser dette, vil Norge gå inn i historien som landet som ødela havbunnen i verden, sa parlamentariker Mick Wallace fra Irland under debatten nylig.

En rekke miljøorganisasjoner krevde i oktober 2023 at Støre måtte gå av som leder av Havpanelet på grunn av denne saken, ifølge denne pressemeldingen.  

Mener Norge skaper problemer for bærekraftsmål

Havpanelet skal bidra til «en bærekraftig havøkonomi der effektiv beskyttelse, bærekraftig produksjon og rettferdig velstand går hånd i hånd», som det står på panelets nettsider. 

Nature peker på at landene i Havpanelet har forpliktet seg til å drive bærekraftig forvaltning av alt området som regnes som eksklusiv økonomisk sone. 

Landene har bedt om hjelp fra forskere for å nå dette målet. Daværende statsminister Erna Solberg (H) understreket hvor viktig det var med innspill fra forskere i denne Nature-kommentaren fra 2020. 

Men nå mener Nature at Norge forsømmer sitt ansvar, blant annet ved ikke å ta nok hensyn til forskere ved sentrale forskningsmiljøer som Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet.  

LES OGSÅ

Forskere frykter at jakten på gull i havet skal kvele svamper

Ifølge Nature ble forskere både overrasket og skuffet over åpningen. Tidsskriftet skriver at vedtaket skaper problemer med å nå bærekraftsmål. 

– Forskere er ikke naive. De forventer ikke at politikere tar alle rådene deres til følge. Men den politiske energien og entusiasmen for panelet ga forskere en følelse av at denne gangen ville ting faktisk bli annerledes. I ettertid var det tegn på det motsatte allerede i 2021. I januar det året kunngjorde den norske regjeringen for første gang sin intensjon om å utvinne mineraler på havbunnen. Og den fortsetter å gi tillatelser til offshore olje- og gassboring, skriver Nature.

Viktige havbruksland med mye kyst som Frankrike, Canada, Chile og Kenya, er med i panelet. 

Utenriksdepartementet: Forenlig med havpanelets arbeid

– Havpanelets grunnleggende prinsipp er bærekraftig bruk og beskyttelse av havets ressurser. Norge opptrer ikke i strid med Havpanelets prinsipper, skriver statssekretær Maria Varteressian (Ap) i Utenriksdepartementet i en e-post til forskning.no.

–  Bærekraftig og kunnskapsbasert bruk av ressursene i havet er grunnleggende for Norge som havnasjon. Dette har gjennom årtier ligget i kjernen av vår helhetlige havforvaltning. 

– Det å tette kunnskapshull om miljøpåvirkning, vil være sentralt på veien videre i vurdering av om dette blir noe Norge satser på.

Hun trekker fram at Norge er forpliktet til å forhindre forurensning av det marine miljøet gjennom FNs havrettskonvensjon. 

– Vi stiller særlige krav til ansvarlighet når vi vurderer om og hvordan utvinning av havbunnsmineraler kan gjøres på en måte som svarer til alvoret i både klima- og naturkrisen. 

– Derfor går vi forsiktig og stegvis frem – ingen utvinning vil finne sted før de store kunnskapshullene er fylt og vi har fått grundig informasjon om hvordan aktivitet kan utføres på en bærekraftig måte, skriver Varteressian. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

Havbunnen på 1.500 meters dyp er åpnet for mulig gruvedrift. Hvordan ser det ut der nede?

Slik kan verdiene på havbunnen hentes opp:

– Det er en gullgruve