Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Forskerne har kartlagt korallrev i Trondheimsfjorden og dokumentert tapte fiskeredskaper og skader på flere av revene.
(Foto: Johanna Järnegren / NINA)
Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt
Fiske i verneområder til sjøs fører til at korallrevene i Trondheimsfjorden blir skadet. Forskere anbefaler derfor å styrke vernet i disse områdene.
I dypet av Trondheimsfjorden danner kaldtvannskoraller store kolonier på havbunnen.
Disse korallrevene er både oppvekst- og leveområder for en rekke fiskearter og andre organismer.
De regnes som oaser i et ellers goldt landskap.
Påvirket av fiske
Ved hjelp av fjernstyrte ubåter har forskere fra NINA og NTNU kartlagt korallrevene i tre marine verneområder i Trondheimsfjorden: Rødberget, Tauterryggen og Skarnsundet.
Disse verneområdene skal beskytte det biologiske mangfoldet. De fungerer også som referanseområder for forskning og overvåking.
En vesentlig andel av korallene som er undersøkt, har god tilstand. Kartleggingen viser samtidig at alle stedene i større eller mindre grad er påvirket av fiske.
Det bekymrer forskerne.
Til tross for vernestatusen er fiske og bruk av fiskeredskaper fortsatt tillatt i disse områdene. Det fører flere steder til at korallene blir skadet, sier Johanna Järnegren, seniorforsker i NINA.
Saktevoksende og sårbare
Fiske med bunnredskaper, som bunntråling, regnes som den største trusselen mot koraller. Men også konvensjonelt fiske med pilk, jukse, langline og garn kan gjøre skade på korallene hvis redskapen setter seg fast.
Disse skadene hoper seg opp over tid ettersom korallrev blir gamle. De eldste revene vi har, kan faktisk være opptil 9.000 år gamle.
– Koraller i norske farvann vokser langsomt og blir gamle. Det gjør dem svært sårbare for forstyrrelser. Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt, forklarer Järnegren.
Trondheimsfjorden har en lang og rik historie for korallforskning som går flere hundre år tilbake.
Moderne undervannsdroner og fjernstyrte kamera gjør det lettere å finne og dokumentere tilstanden til revene. Likevel er det fortsatt mange hvite flekker på sjøkartet.
– Vi har bare dekket en liten del av verneområdene i disse undersøkelsene. For at vi skal kunne bevare disse økosystemene for fremtiden, er det avgjørende at vi fortsetter å hente opp kunnskap, sier Johanna Järnegren.
Referanse:
Johanna Järnegren mfl.: Kartlegging av kaldtvannskoraller i tre marine verneområder i Trondheimsfjorden. Skarnsundet, Tauterryggen og Rødberget. NINA Rapport 2229, 2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
