– Havet gjør en kjempejobb for oss. Det er 50–60 ganger mer karbon i havet enn i atmosfæren. Men det er likevel ikke fullt. Havet fortsetter å ta opp karbon selv om utslippene stadig øker, sier Siv Kari Lauvset, seniorforsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

Hun er en av forskerne bak årets tall for utslipp og opptak av CO2 fra Global Carbon Project. Selv om ingenting tyder på at havet blir mettet med karbon er variasjonen i havets evne til å ta opp og holde på karbon og hva som styrer variasjonen, ett av de største ubesvarte spørsmålene i klimaforskningen.

For 2019 er de totale utslippene av CO2 beregnet til 11,7 gigatonn karbon, og havet har tatt opp 2,6 gigatonn karbon. 1 gigatonn er det samme som 1 milliard tonn.

Begrepet karbonbudsjett viser til balansen mellom utslipp og opptak av CO2. Det inkluderer både utslipp fra fossil industri og annen industri, men også utslipp knyttet til endring av bruk av landjorden som hogst av skog og skogbranner.

Karbonbudsjettet

Figuren under viser utslipp og opptak. Utslippene ligger over streken, mens karbonopptak i havet, i plantebiomasse på land og økning i atmosfæren er under streken.

I figuren over ser man en jevn vekst i karbonopptaket i havet. Havet fjerner kontinuerlig cirka en fjerdedel av våre utslipp til atmosfæren, og har på den måten bidratt til å redusere drivhuseffekten og global oppvarming.

De globale karbontallene

Årets globale karbonutslipp vokser i mindre skala enn tidligere år. Likevel går utslippene noe opp, med en vekst på 0,6 prosent. I 2017 og 2018 var veksten på henholdsvis 1,7 og 2,1 prosent.

Samtidig påpeker forskerne bak Global Carbon Budget 2019 at tallene også kan ende med en nedgang i utslippene, på grunn av usikkerheter i beregningen av den fremtidige utviklingen.

Det endelige svaret vet vi først til neste år. At verden i år ser en lavere vekst enn tidligere, blir hovedsakelig knyttet til svakere økonomisk vekst globalt, i tillegg til utfasing av kull i EU og USA. Like fullt fortsetter økningen av CO2 i atmosfæren – i 2019 beregnet til 2,2 ppm (4.6 GtC). Ppm er en angivelse for konsentrasjon og er det samme som 1 milliondel.

Kull er fremdeles hovedkilden til verdens CO2-utslipp. For 2019 er det ventet en nedgang i utslippene på - 0,9 prosent for 2019. Dette er knyttet til nedgang på ti prosent i USA og EU, og svak vekst i Kina og India med henholdsvis vekst på 0,8 og 2 prosent. For tiåret er 2009–2018 er CO2-utslippene bare på +0,6 prosent i snitt per år.

Utslipp fra olje har en beregnet vekst på 0,9 prosent for 2019. Særlig i Kina er det en kraftig vekst på 6,9 prosent. India har en vekst på 1,4 prosent, EU 0,5 prosent og en nedgang i USA på 0,5 prosent. For tiåret 2009–2018 er det en vekst i utslipp fra olje på 1,4 prosent i snitt per år.

Utslipp fra naturgass vokser raskest med en beregnet vekst på 2,6 prosent for 2019. Det er vekst i alle regioner, inkludert USA med 3,5 prosent, EU 3 prosent, Kina 9,1 prosent og India 2,5 prosent. For tiåret 2009–2018 er det en vekst på 2,3 prosent i snitt per år.

Foreløpige beregninger av utslipp fra skogbranner viser at de gir et større bidrag enn utslipp fra fossil industri, men her er dataene usikre.

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren fortsetter å vokse med mer enn 2 ppm per år. I 2019 er det ventet at vi når en konsentrasjon på 410 ppm i gjennomsnitt.

Karbonsluk i hav og i plantebiomassen fortsetter å vokse i takt med utslippene og tar til sammen opp 55 prosent av de totale utslippene. Det er ikke tegn på at karbonopptaket på land eller i havet har nådd et metningspunkt.

I løpet av det siste tiåret er endringene i CO2-utslipp særlig knyttet til utflating i bruk av kull mens bruk av olje og gass stadig vokser. Det samme bildet ser vi for norske utslipp under.

Hvordan finner ekspertene fram til tallene?

Det er en stor internasjonal gruppe forskere som samler tallene over alle verdens land sine utslipp, i tillegg til utslipp fra endring av landområder, som hogst av skog og skogbranner.

Arbeidet er i all hovedsak en sammenfatning av offentlige data som blir analysert og evaluert i sammenheng med observasjoner av CO2 i atmosfæren og havet. I tillegg blir det brukt flere forskjellige modeller for å beregne opptak av karbon i havet og av økosystemet på land.

Global Carbon Project har pågått i 15 år, og forskerne tilknyttet prosjektet samler inn tall fra flere nasjonale og internasjonale kilder for å beregne totale utslipp og opptak.

De endelige tallene år for år er basert både på observasjon og modellering, og den virkelige fasiten kommer først året etter.

Gjennom årenes løp ser vi at beregningene stemmer nokså godt, men det er en del usikkerheter knyttet til tallene for 2019 siden de er basert på tall for de første 6–10 månedene av året.

På grunn av denne usikkerheten er årets vekst i utslipp ikke større enn at det også kan ende med en liten nedgang.

Samtidig fører karbonopptak i havet til havforsuring.

Referanser:

Sammendrag fra karbonbudsjettet 2019. Global Carbon Project.

Pierre Friedlingstein mfl.: Global Carbon Budget 2019. Earth System Science Data, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Bergen?

Norske pellets erstatter forurensende kull i store kraftverk

Klimakrisen – en overlevelsesguide

Milde vintre kan øke Europas strømbehov