Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Leder for klimastiftelsen Om i Morgen og masterstudent i fysisk oseanografi, Silje Skjelsvik er gjest i den nyeste utgaven av podcasten UiB Popviten. (Illustrasjon: UiB / Colourbox)
Leder for klimastiftelsen Om i Morgen og masterstudent i fysisk oseanografi, Silje Skjelsvik er gjest i den nyeste utgaven av podcasten UiB Popviten. (Illustrasjon: UiB / Colourbox)

Klimakrisen – en overlevelsesguide

PODCAST: Mens resten av Europa kutter i klimagassutslippene sine, slipper Norge ut stadig mer. Den nyeste episoden av UiB Popviten gir deg full oversikt over klimakrisen. Hvor må vi kutte først og hvor mye vil det ha å si?

Publisert

– Olje og gass er Norges største kilde til klimautslipp. Men selv uten olje og gass øker faktisk utslippene våre. Vi er blant verstingene, forteller masterstudent i fysisk oseanografi, Silje Skjelsvik.

Hun forsker på klima ved UiB og leder klimastiftelsen Om i Morgen. I den nyeste utgaven av UiB Popviten byr hun på en overlevelsesguide for klimakrisen.

Én flytur i året

Allerede observerer klimaforskere en rekke dramatiske endringer i jordens klima. Varmere, våtere, hetebølger, flommer og skred er stikkordene.

– Hvis vi ikke kutter i utslippene våre, vil vi se mer av det samme, sier Skjelsvik.

I episoden rangerer hun ulike klimatiltak og tallfester hvor stor forskjell det vil ha å for eksempel kutte en kjøttmiddag i uken eller å bygge lyntog mellom norske storbyer.

– Det aller viktigste vi som enkeltpersoner i Norge kan gjøre, er å slutte å fly. Det er vår desidert største kilde til utslipp på personnivå. Det føles kanskje dramatisk å aldri mer skulle fly, men vi kan for eksempel begynne med å kutte til én flytur i året, sier hun.

Ny teknologi

I Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Avtalen, som er underskrevet av nesten 200 land, skal hindre mer enn 2 graders temperaturstigning fra den industrielle revolusjon og frem til slutten av århundret. Ifølge FNs klimapanel er 2 grader grensen for hva naturen kan tåle.

– Men foreløpig er vi milevis unna å få det til. Hvis fortsetter som nå vil vi ende opp med å gjøre kloden ubeboelig, forteller Skjelsvik.

I episoden skisserer hun opp hvordan livet til en gjennomsnittsnordmann vil se ut med de klimatiltakene som er nødvendige.

– Men utslippskutt er ikke hele løsningen. Den CO2-en vi allerede har sluppet ut har, nemlig en levetid på flere hundre år i atmosfæren. Vi er avhengig av å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2, sier hun.

Foreløpig er slik teknologi langt unna, men Skjelsvik er positiv på vegne av den gruppen hun selv tilhører.

– Jeg og mine medstudenter er snart ferdigutdannede. Jeg tror vi kan gjøre en stor forskjell. Men da må vi som samfunn begynne å legge kunnskap til grunn for alle de avgjørelsene vi tar.

Hør episoden her: