Havet dekker mesteparten av jordkloden. Det inneholder enorme ressurser samtidig som det er sårbart og må beskyttes. Derfor vil havretten – havets lover og regler – være viktig i uoverskuelig framtid.

Det mener havrettsprofessor Tore Henriksen ved UiT Norges arktiske universitet.

Fagfeltet havrett er høyaktuelt med dagens fokus på den blå økonomien og hva vi skal leve av etter oljen. Og nå som verden dessverre har blitt mer utrygg politisk, spiller internasjonal rett en enda viktigere rolle.

Henriksen har vært primus motor for og ledet Norsk senter for havrett (NCLOS) ved UiT siden det ble opprettet i 2013. I dag er senteret i Tromsø verdens største senter for havrett.

I tillegg til å forske på havets lovverk og undervise studenter har de blant annet gitt FN innspill i forhandlingene om fornyelsen av havrettstraktaten.

Det er en internasjonal avtale som regulerer ferdsel og økonomisk aktivitet på åpent hav, og rettene kyststater har til nære havområder.

Bygget opp havrettsmiljøet

Etter endt doktorgrad ved UiT innen internasjonal fiskerirett tidlig på 2000-tallet startet Henriksen opp en forskergruppe for havrett. I 2008 kunne fakultetet tilby masterstudium i faget og doktorgradsstudenter ble rekruttert.

Sakte, men sikkert bygget Henriksen og kollegene opp et kompetansemiljø for havrett i Tromsø, med et sterkt internasjonalt nettverk og med støtte fra Forskningsrådet.

I 2013 fikk miljøet tilslag på en søknad om støtte fra K.G. Jebsen-stiftelsen i konkurranse med andre havrettsmiljøer i Norge. Det innebar 36 millioner kroner fra stiftelsen over seks år, samt støtte fra fakultetet og universitetet.

I løpet av seksårsperioden økte budsjettet ved hjelp av mange forskjellige finansieringsordninger til 205 millioner kroner totalt. I dag har rundt tretti forskere og stipendiater – fra de fleste verdenshjørner – sin arbeidsplass på Norsk senter for havrett ved UiT.

Havrett har gjort Norge rikt

Men hva er nå egentlig havrett?

– Havrett er internasjonale regler som regulerer staters rettigheter og plikter for havområdene, forklarer Henriksen og legger til:

– Norge har blitt et av verdens rikeste land mye takket være naturressurser fra havet. Fisken, oljen og gassen vår. Det kan vi takke havretten for.

De fleste nordmenn tar for gitt at vi har rett til disse ressursene. Men det var slett ingen selvfølge før vi fikk FNs havrettstraktat i 1982. En avtale Norge spilte en sterk og aktiv rolle i. Henriksen kaller den havets grunnlov.

Norge forhandlet seg da til rettighetene til et havområde som er seks ganger størrelsen på landterritoriet vårt.

Uten regelen om kontinentalsokkelen og den økonomiske sonen, som gir Norge suverene og eksklusive rettigheter til olje, gass og fisk, ville disse ressursene vært en del av det åpne havet, og alle ville kunnet utnytte dem.

– Vi hadde framsynte politikere og byråkrater på 1970-tallet, blant annet Norges første og eneste havrettsminister, Jens Evensen, mener havrettsprofessoren.

Etter de siste ukenes hendelser i Ukraina og en mer politisk ustabil verden spiller internasjonalt lovverk en enda viktigere rolle. Skal for eksempel russiske skip få legge til havn i Norge? Her spiller også havretten inn.

Er den blå økonomien løsningen?

Men klarer den førti år gamle traktaten å regulere havet i dag? Det er temaene Henriksen og kollegene skal jobbe med framover.

Siden traktaten ble laget, har nemlig mye endret seg: Enorm forsøpling, forurensning og klimaendringer skaper nye utfordringer.

Den såkalte blå økonomien forventes å bli viktig i framtida. Havet inneholder enorme både kjente og ukjente ressurser og muligheter. Havrettsforskerne må finne ut hvordan vi skal forvalte de nye ressursene på en bærekraftig måte og unngå konflikter.

For eksempel innen såkalt bioprospektering. Det vil si at organismer i havet kan brukes for å produsere blant annet medisiner, helsekost og kosmetikk.

– Hvem skal ha rettighetene til slike organismer? Finneren eller nasjonalstaten havområdet tilhører? Bør noen i det hele tatt eie rettighetene til en organisme? spør Henriksen.

Det vil åpne seg nye næringsmuligheter når iskanten kryper stadig lenger nord i Arktis. Hvem skal ha lov til hva, hvor?

Det er snakk om at havvind kan bli den nye store, fornybare energikilden. Hvordan skal man sikre livet i havet mot eventuelle konsekvenser?

Høyere temperaturer har gjort at skip nå kan seile fra Europa til Asia via Arktis. Det kan bety mer skipsfart, mer turisme, mer av mye i de nordlige havområdene. Også dette må reguleres av havretten.

Forskere må påpeke konsekvensene

Henriksen er ikke overbevist om at den blå økonomien er det som skal redde oss i framtida.

– Jeg er litt skeptisk til måten vi snakker om dette på. Nå har vi liksom brukt opp alle ressursene våre på land, så nå skal vi ta havets?

– Vi må lære av feilene våre. Det er utrolig viktig at det vi gjør framover er kunnskapsbasert. Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om havet. Og jo lenger ut og jo dypere, jo mindre vet vi.

Hvilke konsekvenser får nye næringer for livet på og i havet? Hva betyr havvind for sjøfugl og fisk? Hva vil gruvedrift ha å si for livet på havbunnen?

Havrettsprofessoren har ikke store forventninger om at miljø og økosystemer står i høysetet for de som utvikler nye næringer.

– Det gjør sjelden det. Derfor er det viktig at vi forskere påpeker dette.

– Bærekraft må gjennomsyre alle samfunnsområder. Vi må ikke over-utnytte, vi må tenke sirkulært, og vi må gjenbruke.

– Såkalt sirkulær økonomi er dyrere – men belastningen på naturen må også tas med i regnestykket. Det har man ikke gjort tidligere, og det betaler vi dyrt for nå – på alle måter, mener Henriksen.

Henriksen og havet

Med en far i Forsvaret vokste Tore Henriksen opp dels i Målselv Troms, dels ved Jægervatnet i Lyngen. Etter militærtjeneste tidlig på 1990-tallet tok han en etatsutdanning ved Posten. Han trivdes og fikk ansvar.

– Jeg tenkte at jeg kan ikke stoppe her. Jeg ville studere. Men jeg hadde jo ingen idé om å bli professor, sier han.

Henriksen var interessert i samfunnsfag, internasjonale spørsmål og historie, men var pragmatisk og tenkte jobbmuligheter: Det ble første avdeling juss på Universitetet i Tromsø.

Han tok etter hvert et fordypningsfag i havrett med Geir Ulfstein fra Universitetet i Oslo som veileder og ble hanket inn til en stipendiatstilling om internasjonal fiskerirett.

Temaet om hav og internasjonal juss fenget.

– Vi bor og lever ved havet, og vi lever mye av havet. Men nesten ingen forsket på det. Det synes jeg var paradoksalt.

En tett tilknytning til havet har preget hans egen familie i generasjoner. Besteforeldrene var fiskerbønder. En oldefar var ishavsskipper, og broren hans var med Fridtjof Nansen da han forsøkte å nå Nordpolen med Fram.

Jussen setter menneskene først

Han kaller jussen antroposentrisk. Det vil si at den ser verden fra menneskenes perspektiv. Naturen er der for at vi skal nyttiggjøre oss den og har ingen juridisk egenverdi.

– Bare det at vi kaller det som lever og finnes i havet for ressurser, er jo et tegn på det. Ressurser er noe vi mennesker kan bruke, påpeker Henriksen.

Dette kan være i ferd med å endre seg.

Han forteller om en rettsutvikling hvor naturen og arter tillegges egenverdi og nevner eksempler fra Ecuador og New Zealand hvor naturen er gitt selvstendige rettigheter.

Livet i havet trenger beskyttelse

– Økosystemene i havet er sårbare. Det er en balanse der, som påvirkes av det vi mennesker gjør.

Han forteller at enten det handler om fisk, plankton, korallrev, sjøfugl eller isbjørn, så kan det påvirkes og skades – av trålere, av boring på havbunnen, av plast, av forurensning, av klimaendringer.

Det at isen smelter i Arktis, gjør at det blir mer ferdsel i polare strøk: skipsfart, militær aktivitet og turisme er økende. Dersom det skjer et oljeutslipp fra et skip, er det ikke mye beredskap i nærheten.

– Det vil være en katastrofe for liv i havet og sjøfugl. Derfor må vi ha regler for ferdsel, sier han.

Det er likevel viktig å være balansert:

– Regler som beskytter miljøet, må balanseres mot andre interesser. Noen ganger må noen miljøhensyn settes til side, og det er også sentralt i forskningen min, påpeker han.

Vil fornye jussen

Havrettssenteret har ambisjoner om å tenke helt nytt, å fornye rettsvitenskapen.

– Tradisjonell juridisk forskningsmetode er å tolke lovtekster. Men vi ønsker å integrere andre fag i den: naturvitenskap, samfunnsfag og internasjonal politikk. Det kalles å se jussen i en kontekst, for å se sammenhengene bedre. Fra et fugleperspektiv skal vi finne ut hvordan jussen kan bevege seg i en bedre retning, forklarer Henriksen.

Det er vi nødt til, mener han fordi problemene med for eksempel forsøpling og klimaendringer er globale. Det som gjøres i ett land, påvirker land på andre siden av kloden.

Jussen må også være tilpasningsdyktig og fleksibel slik situasjonen er.

– Noen av klimaendringene er trolig dessverre irreversible. Det krever tilpasninger.

Drømmer om økt samarbeid mellom statene

Drømmen er et økt og bedre samarbeid mellom statene om forvaltning av havet.

– De rike landene må sette de fattige i gang med å forvalte sine områder. Siden de rike landene har ansvar for mye av klimaendringene, bør vi også ta et ekstra ansvar for å rydde opp.

Han mener vi egentlig allerede har et regelverk som fungerer ganske godt, men at vi må finne systemer for at statene faktisk etterlever det.

– Det koker ned til å se alt i en større sammenheng, mener professoren.

For akkurat som de små økosystemene i havet, så er jo hele jorda et økosystem der alt henger sammen.

– Vi må ta miljøhensyn på alle fronter og i alle næringer. Vi må se at aktivitetene vi driver med på land, som jordbruk og industri, også forurenser havet. At oljeutvinning fører til utslipp også når oljen brukes i andre land, ikke bare der den produseres.

Verken problemene eller løsningene er enkle. Henriksen synes likevel han er heldig.

– Jeg er utrolig privilegert som får jobbe med et område jeg synes er så spennende, viktig og utfordrende, sier havrettsprofessor Henriksen.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER