– Noen steder ser vi at det var opp mot 70 prosent penselkrabbe i forhold til vår egen strandkrabbe, sier havforsker Vivan Husa. Hun er ekspert på fremmede marine arter.
I år har hun overvåket en rekke havner for fremmede marine arter.
Og artene lar ikke vente på seg.
Reproduserende penselkrabbe
I utgangspunktet var havforskerne på jakt etter to nye typer krabbe: den asiatiske strandkrabben Hemigrapsus sanguineus og penselkrabben Hemigrapsus takanoi.
I tillegg har de kartlagt ullhåndskrabben Eriocheir sinensis i Drammensfjorden og ved utløpet av Glomma.
Asiatisk strandkrabbe er funnet sporadisk på flere steder i Oslofjorden.(Foto: Kjetil Windsland)
– Vi har tatt en rekke DNA-prøver i elvene. Disse prøvene skal vi se nærmere på utover høsten, sier Husa.
Og de fant store mengder av den asiatiske penselkrabben. Allerede i 2022 ble det klart at den hadde spredd seg til hele Oslofjorden.
Kartla med overflatesvømming
Under kartleggingen hadde havforskerne satt mer enn 90 teiner. Resultatet var ganske labert. Derfor var de ikke helt sikre på om noen av disse krabbene faktisk var i Oslofjorden.
– Det var nok metoden vår som feilet litt. For jeg tror ikke disse krabbene liker å klatre inn i teiner, sier Husa og legger til:
– Senere da jeg satt på laben for å undersøke dem nærmere, krøp det ut masse små krabber som så ut som små flått.
Da dro forskerne tilbake med snorkel. Resultatene var oppsiktsvekkende. På flere stasjoner var opp mot 70 prosent penselkrabbe i forhold til den vanlige gråkrabben vi er mer vant til.
– Det heter seg at artene ikke er etablert før de reproduserer seg. Og penselkrabben, den reproduserer seg. Vi fant mange hunner med rogn i alle størrelser, sier Husa.
I denne omgang fant forskerne kun ett eksemplar av den asiatiske strandkrabben, så for øyeblikket dominerer penselkrabben Oslofjorden.
Dørstokkarter
Dørstokkarter er arter som forskerne antar vil etablere seg i vår natur på sikt.
Disse artene er gjerne allerede etablert i naboland.
Per 2023 var det registrert fire sjøpunger på Fremmedartslisten som dørstokkarter.
En av disse er nå funnet langs kysten.
I 2018 var havnespy også regnet som en dørstokkart.
Har funnet to nye dørstokkarter
I tillegg fant havforskerne to nye såkalte dørstokkarter: Muslingen Rangia cuneata som i utgangspunktet lever i Mexicogolfen, og anemonen Diadumene lineata.
Den fremmede muslingen Rangia cuneata ble funnet i store mengder i Frierfjorden og Voldsfjorden.(Foto: Rudolf Svensen)
– Det betyr at det er funnet tre nye dørstokkarter langs kysten vår på bare noen uker, sier havforsker Vivian Husa.
Annonse
Tidligere i august fant også dykkere sjøpungen Perophora japonica utenfor Egersund.
Musling fra Mexicogolfen
Husa har tidligere fått tips om døde skjell i fjæra som kunne ligne muslingen Rangia cuneata. Nå kan hun bekrefte at det er den ovale muslingen de har funnet i Oslofjorden.
– Vi fant levende skjell på alle stasjonene. De er opprinnelig fra Mexicogolfen, så det er litt rart at de lever her, sier Husa.
Hun mistenker at også denne har kommet med ballastvann til våre farvann for mange år siden. Flere fremmede arter haiker nemlig til Norge.
– De største skjellene var nok rundt fem år, og vi fant alle årsklasser nedover, fortsetter hun.
Den fremmede anemonen Diadumene lineata var tallrik på brygger på Malmøya og Ormøya i Oslofjorden.(Foto: Vivian Husa)
Den andre arten er anemonen Diadumene lineata.
Denne har kun vært observert to ganger tidligere, utenfor Egersund i 2010 og på Fornebu i 2021.
– Denne fant vi ganske mye av på bryggene i to småbåthavner på Malmøya i Indre Oslofjord. Så det er tydelig at også denne arten er etablert i området.
Slik melder du inn funn på Dugnad for havet
Først må du registrere deg via Dugnad for havet – det lar havforskerne kvalitetssikre funnet ditt.
Ta gjerne bilde av funnet ditt fra flere vinkler. Det kan også være lurt å ha noe i bildet som gir forskerne mulighet til å se størrelsen på det du har funnet.
En detaljert, skriftlig skildring av funnet ditt er spesielt viktig om du ikke har foto.
Har fokusert på Oslofjorden
I 2023 foreslo Miljødirektoratet en overvåking av 34 norske risikohavner, inkludert to på Svalbard.
En så omfattende overvåking er ikke kommet i gang, men Miljødirektoratet har sammen med Havforskningsinstituttet (HI) startet i mindre skala.
Annonse
– I 2024 har vi konsentrert oss om å overvåke fremmede marine arter i Oslofjorden og havnene Oslo, Drammen, Fredrikstad, Horten, Larvik og Kragerø. Det er viktig å finne ut om de er der for å kunne iverksette tidlige tiltak. Vi vil fortsette å overvåke også i 2025, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Overvåking av fremmede marine arter
Årets prosjekt er finansiert av Miljødirektoratet og er et samarbeidsprosjekt mellom HI og NINA.
Forskerne bruker mange metoder som strandsøk, snorkling, planktonhåv, grabb, begroingspanel, teiner og undersøkelser av brygger i småbåthavner, samt genetiske metoder som miljø-DNA og metastrekkoding.
