Vi forestiller oss vanligvis korallrev som tropiske eventyrverdener under vann, med en overflod av liv som lever i en skjør balanse.

Klimaendringer og andre menneskeskapte påvirkninger truer korallrev over hele verden, men det er stor forskjell på koralldyrene. Revene ved kysten av Brasil har bare noen få arter av koralldyr, men noen av dem finnes bare her, og de er ganske spesielle.

Tåler noen koralldyr klimaendringer bedre?

Mens mange rev lider på grunn av varmere hav, har koralldyrene i Brasil klart seg godt. Faktisk har vi ikke sett noen massedød knyttet til bleking så langt.

Betyr det at brasilianske koralldyr sitter med nøkkelen til mer robuste rev?

Forholdene korallrevene i Brasil lever under, ville tatt knekken på mange revsystemer i Karibia, Det indiske hav eller Stillehavet. Sedimenter fra land strømmer hele tiden ut til revene våre, noe som vil være nok til å kvele andre koralldyr. Gjennom mange år med evolusjon og tilpasning har koralldyrene utenfor Brasil blitt svært effektive når det gjelder å fjerne sedimentkorn som legger seg på kolonien.

Slike stressende forhold har gjort brasilianske koralldyr til noen tøffinger, og de har klart seg i vanskelige situasjoner (så langt).

90 prosent av korallrevene på jorda vil forsvinne

Den nyeste rapporten fra Det internasjonale klimapanelet (IPCC) peker på konsekvensene av at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker enda en grad (den har allerede steget en grad). Rapporten viser at en total økning på 2 grader har mye mer alvorlige konsekvenser enn en stigning på 1,5 grader.

Selv om økningen begrenses til 1,5 grader, anslår forskerne at 70 til 90 prosent av korallrevene vil være borte ved slutten av århundret. Korallrev står overfor en lang rekke trusler, som bleking, sykdom, surt havvann og «drukning». Hvis havnivået stiger for mye, blir revet liggende for langt fra overflaten for å motta nok sollys.

Det er et dystert scenario. Men ved en temperaturøkning på to grader vil hele 99 prosent av korallrevene forsvinne. I tillegg til det tragiske tapet av disse unike økosystemene, har dette også konsekvenser for oss mennesker.

Fungerer som naturlige bølgebrytere

Når havet stiger, blir kystsamfunn utsatt for erosjon og flom, særlig fordi det blir flere og kraftigere stormer.

Forskning fra ulike deler av verden, inkludert mine egne (upubliserte) funn, viser at korallrev beskytter mot slike trusler. Og færre korallrev betyr mindre beskyttelse for tusenvis av mennesker. Faktisk har en ny studie vist at skadene fra flom ved ekstreme stormer kan bli på 272 millioner dollar hvis revene forsvinner.

Men hvordan kan dette sårbare økosystemet fungere som et strategisk forsvar for oss?

Rev er bygget av kalkstein som utskilles ut av koralldyr og andre organismer i havet. Den tredimensjonale strukturen kan ha ulike former og størrelser, avhengig av lokale forhold, organismene som bygger den, geologien i området og menneskelig påvirkning.

Det er enkelt å se likheter mellom et barriererev og bølgebrytere som er bygd av mennesker for å beskytte havner og kystområder. Når bølgene møter denne hindringen på havbunnen, hoper de seg opp og bryter over toppen av strukturen. Da forsvinner mesteparten av energien til bølgen, og det er en mildere versjon som treffer selve kysten.

Mer motstandsdyktige korallrev

Det er altså en god idé å beskytte revene og hjelpe dem til å tåle klimaendringene! En måte å gjøre dette på, er å bidra til at revene blir mer motstandsdyktige.

Vi bruker fagordet «resiliens» om evnen et økosystem har til å fortsette å fungere ved forstyrrelser. Vi kan sammenligne det med din daglige rutine, med ulike former for ansvar og forpliktelser. Du må stå opp, gå på skolen eller på jobb, holde boligen i orden og så videre. Hvis du pådrar deg en kraftig forkjølelse (en forstyrrelse), vil du sannsynligvis ikke ha energi til å gjøre alt dette. Hvis forkjølelsen varer lenge, vil det bygge seg opp massevis av oppgaver, og noen systemer vil kanskje bryte helt sammen – og da har du plutselig mindre «resiliens».

Men hvis du kan hente deg helt inn igjen, kan livet snart komme tilbake til det normale. Det er akkurat som koralldyrene utenfor kysten av Brasil, som må takle lagene av sedimenter på toppen av alt annet!

Les også:

Klimaforhandlinger i skyggen av dystre forskningsrapporter

Lokale inngrep hjelper

Korallrev har i dag mange problemer. Men de vil ikke dø fra en dag til den neste. De er i kontinuerlig tilbakegang, men hastigheten varierer fra ett rev til et annet.

Hvis vi kan øke resiliensen med lokale tiltak, kan vi kjøpe oss tid. Det gjør at koralldyrene selv kan tilpasse seg de nye forholdene, noe nyere forskning viser at de kan klare.

Selv de koralldyrene som allerede er tøffe trenger hjelp for å holde styrken opp. Selv om korallrevene utenfor Brasil har klart seg bedre enn de som ligger utenfor Australia, og så langt unngått massedød, er de også sårbare ved klimaendringer.

For eksempel er overfiske og forurensning kjente problemer i kystområdene, og det er ekstremt skadelig for korallrev. Hvis vi kan begrense disse to belastningene, kan økosystemet bruke mer energi på andre områder, for eksempel å hente seg inn etter å ha blitt rammet av bleking.

Ikke gi opp

Selv om brasilianske koralldyr er robuste, ser ikke fremtiden lys ut her heller. Men hvis temperaturøkningen begrenses til 1,5 grader, kan det være en viktig forskjell.

IPCC-rapporten er en sterk advarsel, og noen tiltak for å begrense klimaendringene er på vei. Men de må bli styrket og utvidet. Her i Brasil kan dette bli vanskelig. Miljøforskere har advart offentlig mot hva den nyvalgte presidenten, Jair Bolsonaro, kan komme til å gjøre.

Bolsonaro forventes å nominere sin miljøminister i løpet av de neste ukene. Utnevnelsen er kontroversiell fordi han tidligere har foreslått å slå sammen departementene for miljø og landbruk, selv om dette ikke ble noe av.

Tross store politiske hindringer, og selv om klimaendringene kan virke som en overveldende oppgave, har vi gode verktøy og sterke allierte under vann. Det er forsket altfor lite på hva som gjør et koralldyr mer motstandsdyktig enn et annet. Mye av den vitenskapelige innsatsen rettet mot å gjenopprette det som har gått tapt, snarere enn å forhindre nye tap.

Under alle omstendigheter er lokal handling viktig, selv om du bor langt unna et korallrev. For sunnere økosystemer betyr sunnere samfunn.

Les også:

Det er på tide å våkne, klimaendringene er allerede her