Stemmer fra Sør:

Bermuda har fortsatt ikke hentet seg inn etter orkansesongen i 2017. Naturkreftene ødela hus og jagde mennesker på flukt over hele regionen. <br>(Foto: Adelle Thomas)
Bermuda har fortsatt ikke hentet seg inn etter orkansesongen i 2017. Naturkreftene ødela hus og jagde mennesker på flukt over hele regionen.
(Foto: Adelle Thomas)

Det er på tide å våkne, klimaendringene er allerede her

DEBATT: Det er på tide at vi får øynene opp for hva som allerede skjer. For de små øystatene som kan forsvinne fra kartet, tikker allerede klokka.

Published

Vi beskriver ofte klimaendringene som en bil som er på vei mot et stup i full fart. Noen ganger spøker jeg med at vi forskere beskriver bilmerke, modell, farge, interiør og lufttrykket i dekkene.

Men alle disse detaljene tar fokus bort fra hovedbudskapet: at vi må stoppe bilen.

Skuffende å se mottakelsen av FN-rapporten

Den nye rapporten fra FNs klimapanel, om hvor viktig det er å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, er et resultat av over to år med samarbeid mellom mer enn 100 forskere fra hele verden. Jeg er en av dem.

Vi forsøker å advare verden om at risikoen ved temperaturstigningen er betydelig og potensielt katastrofal, og at vi må handle nå mens det fortsatt er tid.

Likevel, en måned etter at rapporten ble publisert, er det skuffende å se mottakelsen av den.

Til tross for en lang rekke nyhetsartikler har de alvorlige advarslene i rapporten blitt overskygget av andre saker, blant annet Trump, Brexit og det amerikanske mellomvalget.

I Karibia, der jeg kommer fra, har det vært enda mindre medieoppmerksomhet, til tross for at rapporten legger vekt på hvor farlig klimaendringene kan bli for små øystater.

Forskere fra sør

I denne serien kan du lese artikler og kronikker skrevet av forskere fra land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Dette er stemmer som ofte ikke kommer til orde i norske medier.

Vi hører lite om forskningen som skjer utenfor USA og Europa. Derfor har vi invitert forskere til å skrive selv.

De dårlige nyhetene er mange

Rapporten var et varsku. Det framgår klart at verden allerede blir påvirket av klimaendringene, og at risikoen stiger dramatisk hvis temperaturøkningen passerer 1,5 grader sammenlignet med det førindustrielle nivået.

Det er heller ingen tvil om at vi trenger helt grunnleggende endringer for å begrense temperaturøkningen.

For spesielt utsatte land, som små øyer, kan en halv grad med oppvarming bety tap av matjord, økosystemer som bryter sammen og til og med et tap av suverenitet over våre egne land.

Rapporten er derfor et varsku for alle sårbare grupper og regioner:

Klimaendringer har allerede skapt mer intense orkaner, mer tørke, flere varmebølger og høyere havnivå. Det vil bare bli verre hvis temperaturen fortsetter å øke.

Vi er ikke i stand til å takle disse konsekvensene i dag, og gapet mellom kapasitet og konsekvenser vil bare bli større etter hvert som temperaturen stiger.

Om forfatteren:

Adelle Thomas er seniorforsker innen klimaanalyse ved Climate Analytics, Bahamas og gjesteforsker ved University of The Bahamas.

Thomas er spesielt interessert sårbarheten og tilpasningsmulighetene små øystater har i møte med klimaendringene.

Hun fokuserer kunnskapen og synet på klimaendringer, hindringer/begrensninger for tilpasning og utfordringene små øystater møter når de opplever tap og skader som følge av klimaendringene.

Utvalgt forskning:

Thomas, A., & Benjamin, L. «Policies and mechanisms to address climate-induced migration and displacement in Pacific and Caribbean small island developing states.» International Journal of Climate Change Strategies and Management, 2018. DOI: 10(1), 86-104.

Thomas, A., & Benjamin, L. (2017). «Management of loss and damage in small island developing states: Implications for a 1.5 C or warmer world.» Regional Environmental Change, 2017 DOI: 10.1007/s10113-017-1184-7

Thomas, A., & Benjamin, L. (2018). «Perceptions of climate change risk in The Bahamas.» Journal of Environmental Studies and Sciences, 2018. DOI: 10.1007/s13412-017-0429-6

Finnes det gode nyheter?

Rapporten understreker likevel at det er mulig å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, selv om det vil kreve betydelige endringer.

Rapporten er et varsko til de som slipper ut store mengder CO2, som Europa og USA, og de som øker sine utslipp raskt, som Kina og India. Det kan ikke fortsette på denne måten. Vi trenger gjennomgripende endringer, særlig et raskt skifte til fornybar energi.

Med dagens kurs kan vi nå 1,5 grader allerede i 2030. Klimaendringene er ikke dystre spådommer om en fjern framtid.

Etter hvert som klimavitenskapen utvikler seg, ser vi at virkninger som vi en gang trodde ville komme etter år 2100, trolig er noe vi vil oppleve i vår tid. Hver eneste klimarapport viser stadig mer alvorlige konsekvenser, som kommer nærmere og nærmere i tid. Vi kan ikke fortsette å overse disse advarslene – vi trenger samordnet og rask handling.

Små øystater i Karibia vil bli hardt rammet av klimaendringer. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Små øystater i Karibia vil bli hardt rammet av klimaendringer. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Orkanene i 2017 viste hvor utsatt Karibia er

For små, fattige øystater har klimarapporten viktige prognoser. Når temperaturen stiger, vil det blir flere kraftige orkaner.

Orkanene i 2017 viste at landene i Karibia ikke er i stand til å takle selv dagens situasjon.

Orkanene Irma og Maria førte til store ødeleggelser over hele regionen. Dominica ble utsatt for skader som som utgjorde over 226 prosent av det årlige bruttonasjonalproduktet i øystaten. De førte også til en fullstendig evakuering av Barbuda. Dette var første gang på 300 år denne øya har vært uten mennesker.

Mer intense orkaner utgjør en betydelig trussel mot økonomien i området, og tilværelsen for de som bor der.

Forskjellen mellom 1,5 og 2 grader

Det er også betydelige forskjeller i havnivået hvis temperaturen passerer 1,5 grader.

Hvis stigningen går fra 1,5 til 2 grader, vil havet stige 10 centimeter ekstra. Det høres kanskje ikke så mye ut, men rapporten anslår det gjør at 10,4 millioner mennesker blir utsatt for alvorlige trusler fra havet. På lang sikt vil denne temperaturen gjøre at havet kan stige flere meter. I år 2300 kan isen i Antarktis og på Grønland ha smeltet.

Dette vil være en katastrofe for verden, og mange lavtliggende øyer vil forsvinne helt. Store mengder klimaflyktninger vil havne i en situasjon der menneskerettighetene deres vil være truet.

Øystater vil også rammes av hetebølger, vannmangel, sammenbrudd i økosystemer (blant annet vil korallrevene forsvinne helt), og ekstremnedbør – alt sammen hvis temperaturøkningen passerer 1,5 grader.

De som bor på små øyer er altså mer utsatt enn andre når temperaturen øker.

Bred enighet om at vi må gjøre noe

Klimapanelets spesialrapport formidler en vitenskapelig enighet om at risikoen stiger dramatisk når temperaturstigningen passerer 1,5 grader – noe flere øystater har påpekt lenge.

Rapporten gir dermed avgjørende støtte til et av de viktigste målene for øystatene: å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Men dagens mål for utslippskutt, både nasjonalt og internasjonalt, er på ingen måte nok. I dag er vi på vei mot en økning på over tre grader.

Klimaforhandlerne møtes neste måned i Katowice under COP 24. Rapporten fra klimapanelet vil forhåpentligvis overbevise noen av dem om behovet for å styrke innsatsen for å kutte utslippene.

Vi må handle nå, mens det fortsatt er mulig.