Studier viser at industrielt fiske påvirker fiskebestanden genetisk og demografisk. Mens for eksempel skreien ble kjønnsmoden i en alder fra 10-11 år i 1930, skjer dette i dag når den er 6-7 år.

Dette kan få store konsekvenser for den fremtidige fiskebestanden.

Bak studiene om evolusjonær fiskeriøkologi, står professor Mikko Heino og postdoktorene Christian Jørgensen, Katja Enberg, Erin Dunlop og David Boukal ved Institutt for biologi ved UiB.

Nylig presenterte de funnene i det anerkjente tidsskriftet Sciences policy forum, hvor grunnforskning oversettes til praktiske politiske spørsmål.

Skreien blir mindre

Sent kjønnsmoden fisk blir fisket opp før den rekker å reprodusere seg, mens skrei som reproduserer seg tidlig, har kunnet føre genene videre.

Skreien er dermed blitt mindre i størrelse enn den var. Mindre fisk er ikke egnet til lange vandringer. Dette vil igjen kunne påvirke det komplekse økologisk samspillet mellom ulike arter i næringskjeden.

- For hvert år vi fortsetter å fiske som vi gjør, vil det ta det fem år å rette opp skaden. Vi bygger opp gjeld for framtidige generasjoner, sier Jørgensen.

- Reguleringen av fiskerinæringen tar foreløpig ikke til seg de evolusjonære konsekvensene av fisket som bedrives, og politikken baserer seg på altfor enkle modeller. Dette er et utbredt problem som vi ennå ikke kjenner følgene av, sier Heino.

I dag stilles det krav til minstestørrelse på fisken som hentes opp. Denne grensen overlapper som regel med alder for kjønnsmodning. Dette fører til at man fortsetter å tømme havet for stor fisk, mens de tidlig kjønnsmodnede fiskene får enda bedre vilkår.

- Kan hende en bør fiske mer selektivt for å ta vare på mer av den store skreien. I dag hviler forvaltningen på antagelser om at en slags naturlig tilstand vil kunne gjenopprettes ved å senke kvotene for hvor mye som tas opp, i verste fall ved å innføre full fiskestopp. Slike modeller overser evolusjonære konsekvenser og endringer som alt har funnet sted, sier Heino.

Snever politisk debatt

- Selv om en i akademiske miljøer har vunnet fram med teorier om relativt raske evolusjonære endringer med bakgrunn i menneskelig handling, er dette fremdeles kontroversielt stoff på fiskerikonferanser, sier Jørgensen.

- De som jobber med forvaltning er ikke begeistret for å måtte ta enda flere hensyn. Foreløpig er det i alle fall liten vilje til å ta opp nye og mer kompliserte modeller, fortsetter han.

Jørgensen tror norsk fiskeripolitikk ville hatt godt av at flere aktører trekkes inn i debattene:

- Diskusjonene trenger mye bredere grunnlag. Stor troféfisk er for eksempel viktig for turistnæringen. Tyskere legger igjen mye penger langs kysten, men slik fisket forvaltes i dag, kan denne ressursen falle bort. Fiskerne får dessuten godt betalt for stor fisk og vil selv kunne dra nytte av mer komplekse modeller for regulering, sier han.

Konsekvenser

Et komplisert økologisk samspill fører til at evolusjonære endringer kan få konsekvenser langt utover det vi kan forestille oss. Biologene mener derfor generelle etiske hensyn også er viktige, når fiskeriressursene skal diskuteres.

I artikkelen innfører forskerne begreper som gjenspeiler den økologiske kompleksiteten og de vidtrekkende konsekvensene av fiskeriforvaltning.

- Industrielt fiske påvirker langt flere sektorer enn fiskerinæringen, noe vi mener den offentlige forvaltningen bør innarbeide i sin praksis.

- Vi kan ikke si noe om hva politikerne skal gjøre, men forsøker å gi dem et bedre beslutningsgrunnlag gjennom modeller som illustrerer hvor forskjelligartede og sensitive disse økosystemene er, sier Heino.