I dag brukes restråstoff fra fisk hovedsakelig som grisefôr. Nå forskes det på hvordan vi kan utnytte resten av fisken til menneskeføde. (Foto: Bjørn Jørgensen, NTB scanpix)

Vil lage sportsdrikk av fiskehoder

Om et par år er det kanskje fisk du drikker under treningsøkta.

Når du kjøper en fiskefilet i butikken, er halvparten av fisken fjernet. De fleste tenker kanskje ikke så mye på hva som har skjedd med resten.

– I dag brukes dette hovedsakelig som grisefôr, selv om avskjæret er av høy kvalitet, forteller Tone Aspevik.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Nofima og arbeider med å finne ut hvordan vi kan utnytte resten av fisken til menneskeføde.

Verden trenger mer protein

Motivasjonen hennes er å få til en mer bærekraftig utnyttelse av den dyrebare fisken som vi i dag bruker altfor lite av.

– Verdens befolkning øker og vi trenger flere proteinkilder framover. Derfor er det viktig å finne disse proteinkildene. Restråstoff fra marine arter var på totalt 900 000 tonn i Norge i 2014. Fiskehoder og rygger fra laks alene utgjorde rundt 100 000 tonn. Mulighetene er altså mange, mener Aspevik.

Men det er en lang vei fra restråstoff til menneskeføde.

Aspevik har brukt hundrevis av arbeidsdager til å forsøke å utnytte proteinene som er igjen hoder og rygg fra laks. Her sitter det nemlig mye godt protein igjen etter at vi har fått våre fine fileter ut i butikkhyllene.

Aspevik bruker dette til å lage proteinpulver.

Jobber med bittersmaken

Avskjæret fra fisken kan faktisk se ganske appetittlig ut, men sluttproduktet smaker ikke så veldig godt.

En av hovedutfordringene ved denne prosessen er at det blir en veldig spesiell bittersmak på proteinpulveret. Det er å bli kvitt denne har vært hovedmålet i hennes doktorgradsprosjekt.

Her jobber Tone Aspevik med å redusere bittersmaken i restråstoff fra laks. Hun har klart å redusere den, men har ikke klart å bli kvitt fiskesmaken. (Foto: Øyvind Ganesh Eknes)

Hun jobber med en teknikk som kalles proteinhydrolyse. Det innebærer at hun bryter ned proteinene ved hjelp av enzymer for å gjøre de mer vannløselige. Når vannet fordampes vekk, sitter Aspevik igjen med proteinpulveret.

– Jeg har klart å redusere bittersmaken. Nå smaker det ikke så bittert, men det smaker fortsatt fisk. Jeg tror det kan være et godt utgangspunkt for å lage fiskebaserte produkter som fiskesupper og fiskekaker, for eksempelet.

Flere jobber med det samme

Flere bedrifter i Norge jobber med å lage produkter av restråstoff, blant andre Biomega på Sotra som samarbeider med Universitetet i Bergen. De har også lagd et produkt med fiskesmak, melder NRK.

Ved Sintef foregår det forskning på hvordan man kan bruke avskjær fra laks til helsekost-, hud- og ernæringsprodukter.

Kan brukes i en rekke produkter

Aspevik er snart ferdig med doktorgraden sin. Nå har hun fått  jobb hos Nofima og hun skal fortsatt arbeide med å utnytte forskjellige typer restråstoff til menneskemat.

Selv om doktorgradsprosjekt har som mål å få en mer bærekraftig utnyttelse av restråstoff fra laks, vil teknikkene og metodene kunne brukes i en rekke andre produkter.

– Kanskje er det en måte å utnytte de fiskeslag som vi vanligvis ikke spiser i dag? Eller kan brukes til å benytte avskjær fra kyllinger?

Sportsdrikker og insekter

Hun mener at en annen mulig måte å utnytte restråstoffet fra fisk på i fremtiden er å lage proteinpulver som kan brukes i sportsdrikker.

Aspevik mener at dette også kan være fremgangsmåten som må benyttes for å spise insekter i fremtiden.

– Biller og insekter er ikke så veldig appetittlige, men de inneholder visstnok mye godt protein. Kanskje kan produksjon av proteinpulver være løsningen?

Powered by Labrador CMS