Direkteprosessering sparer mange arbeidsoperasjoner og areal i produksjonslokalene, og det blir færre maskiner. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima)
Direkteprosessering sparer mange arbeidsoperasjoner og areal i produksjonslokalene, og det blir færre maskiner. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima)

– Trenger ikke lenger sende fisken helt til Kina

Nå kan produsentene spare mye tid og krefter ved å kjøre fisken direkte i filetmaskina. Da trenger ikke toll og billig arbeidskraft i utlandet bli en konkurrent, ifølge forsker.

Published

Slakting av fisk i dag er omstendig og arbeidskrevende.

Et nytt forskningsprosjekt tester ut om fisken kan gå rett i filetmaskina etter avliving. Det kalles direkteprosessering og skal gi bedre kvalitet, bedre lønnsomhet og bedre kontroll på råvarene for produsentene.

Forsker Bjørn Roth er ikke i tvil:

- Direkteprosessering er framtidsrettet. Vi får bedre fisk med mer forutsigbar kvalitet, vi sparer mye arbeid og areal i produksjonslokalene, det blir færre maskiner og vi får videreforedlingen tilbake til Norge, sier Roth som holdt foredrag om prosessen denne uka.

Han mener produsentene skaffer seg full kontroll på fisken som råvare, og vil kunne produsere så effektivt at toll og billig arbeidskraft i utlandet ikke lenger blir en konkurrent.

- Vi trenger ikke lenger sende fisken helt til Kina for bearbeiding. Bearbeidingen kan gjøres like billig her, sier Roth.

Forsøkene starter nå

Direkteprosessering innebærer at man produserer filet av laksen og flytter fileteringstidspunktet til rett etter at fisken er bedøvd og avlivet.

Dermed hopper man over at fisken må blø ut, opphold i vasketanker og nedkjøling før man fileterer.

Allerede i neste måned starter de første forsøkene.

Superkjøling med gass

Fisken blir bedøvd, avlivet, hodekappet, sløyd og filetert før den spyles i noen minutter på samlebånd.

Deretter blir den superkjølt ved at det blåses en gass over fileten som fryser skallet på fisken der og da.

- På denne måten får man en effektiv kjernetemperatur på under null grader i fiskekjøttet som igjen vil gi markedene ferskere fisk, samtidig som man oppnår lengre holdbarhet, forklarer Roth.

Metoden blir i første omgang prøvd ut i havbruksnæringa, men direkteprosessering kan i framtida utføres på all fisk som fanges i Norge.

Roth ser for seg en omlegging av båter som får utstyr og ny teknologi om bord, og fiskebruk som mottar levendefangster for direkteprosessering.

Markedene etterspør i større grad bearbeidet fisk og fiskeprodukter, og direkteprosessering vil bety at dagens videreforedling i utlandet kommer tilbake til Norge.

Næringen kan selv bli en leverandør av filet og fiskestykker.

Miljøgevinst og ny næring

- Gevinstene ved denne produksjonsmåten er mange, sier Roth.

Produksjonsanleggene blir mer effektive, det trengs mindre arbeidskraft, det trengs ikke ismaskiner lenger, vannforbruk på anleggene blir mindre og den samla miljøgevinsten er stor.

- Her produseres utelukkende filet av høy kvalitet. Vi halverer halvparten av trailere som frakter fisken og trenger bare halvparten av emballasjen, sier forskeren.

Viktig blir også restråstoffet som industrien kan utnytte til ny næring. Dette representerer en biomasse som overgår laksenæringen, om produsentene klarer å ta vare på alt.

- I framtida må vi tenke på dette som en råvare også for konsummarkedet. Her ser vi potensiale for en stor industri de kommende årene, sier Roth.