Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Oppdrettsanlegg blir større enn lofotfisket

Anlegget til Troms Marin Yngel kan produsere opptil ti millioner yngel i året, noe som tilsvarer omtrent 40 000 tonn torsk til forbrukerne. Det er mye mer enn årets lofotfiske, og bærer bud om nye tider i oppdrettsnæringen.
5.7 2002 07:00

- Det nye anlegget vårt skal være i full drift i løpet av 2002, og kommer til å koste ca. 50 millioner kroner, sier daglig leder Øyvind Jørgensen i pionerbedriften Troms Marin Yngel as (TMY).

Jørgensen har store forventninger til torskeoppdrett som ny vekstnæring i Norge, ikke minst fordi torsken er en art med glimrende industrielle muligheter.

- Torsken er en ren saltvannsfisk og har ingen smoltifisering som laksen. Det gjør den enklere å håndtere, og vi tar sikte på å drive en produksjon som kan levere torsk til europeiske markeder hele året. Det tradisjonelle torskefisket er avhengig av vær og vind og forholdene i havet for å kunne levere, sier Jørgensen.

Puster laksen i sporden

Det norske lakseeventyret har skapt en næring som etter drøye 20 års utvikling produserer ca. 400 000 tonn fisk i året. Troms Marin Yngels nye anlegg på Kvaløysletta utenfor Tromsø innebærer at torsken er i ferd med å korte inn på laksens forsprang, og håpet er at torsken om noen år skal bli en viktig eksportvare på linje med laksen.

- Bedriften ble etablert i 1995, med sikte på å drive oppdrett av marin yngel. På den tiden var det kveite som var mest aktuelt, og vi hadde et nært samarbeid med Fiskerihøgskolen og Universitetet i Tromsø. I 1997 begynte vi å utvikle vårt eget anlegg i et tidligere lagerbygg, og dette sto ferdig i 1998. I denne fasen la vi mest vekt på kveiteproduksjon, men vi har også erfaring med torsk, piggvar og steinbit, sier Jørgensen.

Inspirasjon til å begynne med intensiv torskeoppdrett kom i forbindelse med en konferanse i Bergen i 1999.

- Der kunne forskerne dokumentere at de var kommet langt når det gjaldt teknikker for intensiv produksjon av torsk. Dette innebærer at alle innsatsfaktorene produseres innendørs: algene, hjuldyrene, saltkrepsene, og så videre. Vi bestemte oss etter hvert for å bli en ledende norsk og internasjonal aktør på dette feltet, ikke minst fordi vi hadde mye kompetanse basert på flere anlegg rundt Middelhavet som vi har eierinteresser i, sier Jørgensen.

Skepsisen forsvant

- Jeg har selv jobbet med torsk siden 1992, og var veldig interessert i å se om det var mulig å produsere økonomisk med den nye metoden. Til å begynne med var jeg skeptisk til at det gikk an å få god kvalitet, men vi bygde et innendørs pilotanlegg våren 2000 og fikk fort frem svært gode resultater.

- Produksjonen var så vellykket at vi fikk ut 50 000 yngel, og det utgjorde faktisk en stor andel av den torskeyngelen som ble produsert på verdensbasis i 2000. Dette var som nevnt et pilotanlegg, men likevel har ingen andre anlegg produsert så mye! sier Jørgensen.

Det nye TMY-anlegget tar utgangspunkt i at det skal produseres og leveres yngel hele året.

- Det innebærer blant annet at vi må manipulere med lyset og daglengden. Torsken gyter bare hvis den tror det er 1. april i Lofoten, tilføyer han.

Større enn lofotfisket

De gode erfaringene fra pilotanlegget brukes nå til å bygge et kommersielt anlegg for intensiv produksjon av torskeyngel, som blir det første i sitt slag i verden. De eldre metodene for torskeoppdrett baserer seg i større eller mindre grad på å høste av naturen, og de har aldri vært lønnsomme. Det er blant annet umulig å drive avlsarbeid på innfanget villfisk, og avl er spesielt viktig når det gjelder torsk. Denne fisken har nemlig store variasjoner i det genetiske materialet.

- Vi tar sikte på å produsere opptil ti millioner yngel i året, og kommer til å selge dem ut når de er ca. to gram store. Da kan de transporteres og gå over på tørrfôr, og da er andre oppdrettsanlegg godt egnet til å bringe dem videre. Ti millioner yngel tilsvarer for øvrig omtrent 40 000 tonn fisk ut i markedet, og det er langt større enn årets lofotfiske. Fra ett enkelt anlegg! sier Jørgensen med en viss stolthet i stemmen.

Utviklingen av anlegget har vært støttet av Forskningsrådet gjennom FORNY- programmet.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse