Vi spiser for lite fisk i Norge, viser de siste tallene over utviklingen i norsk kosthold. Bedre utvalg av gode og spennende ferdigprodukter av fisk kan være med på å øke forbruket, mener forskere ved Norges fiskerihøgskole.
Mange nordmenn har et ambivalent forhold til ferdigmat. De kjøper den ofte av bekvemmelighetsgrunner, men betaler med dårlig samvittighet.
Høykvalitets ferdigmat av fisk kan fjerne den skyldfølelsen mange føler overfor tradisjonell ferdigmat.
Professor Svein Ottar Olsen ved Norges fiskerihøgskole tror det finnes et stort og uutnyttet marked for bearbeide fiskeprodukter i Norge.
Han har kartlagt nordmenns forhold til ferdigmat, og har identifisert tre ulike segmenter i befolkningen med ulike holdning til ferdigmat.
To av disse segmentene representerer et spennende marked for produsenter av ferdige fiskeprodukter. Men det bør være produkter med høy kvalitet.
Positive og negative
- “De positive” utgjør omlag 28 prosent av befolkningen, og er personer som utelukkende ser positive sider ved ferdigmaten, forklarer Olsen.
- De liker smaken på ferdigmat, anser kvaliteten som god og har et høyt forbruk av ferdige middagsretter og varm mat fra betjent disk.
- Denne gruppen er kjøpesterk og er lite opptatt av pris. Samtidig er den lite opptatt av fisk og synes det er vanskelig å få tak i fiskeprodukter.
Gruppen “de negative” er omtrent like stor som de positive, og utgjør 30 prosent av befolkningen.
- Dette segmentet har svært negative holdninger til ferdigmat, sier Olsen.
- De synes smaken og kvaliteten på ferdigmaten generelt er dårlig, og mener den både er usunn og dyr. Dette er en gruppe som er kvalitetsbevisst i matvalgene sine, og de liker fisk svært godt.
De bekvemmelige
Det største segmentet omfatter 42 prosent og beskrives som “de ambivalente” i Svein Ottar Olsens undersøkelse.
"Bedre utvalg av ferdige fiskeprodukter kan bidra til at vi spiser mer fisk i Norge"
- Folk i dette segmentet er mer positiv til ferdigmat enn gjennomsnittet i utvalget, men holdningen er ikke entydig.
- De opplever kvaliteten og smaken på ferdigmat som god, men har likevel blandede følelser når de kjøper ferdigmat.
- Stort tidspress i hverdagen gjør at de ofte velger lettvinte produkter som suppe, nudler, pasta, wok og pizza, eller de spiser på gatekjøkken, bensinstasjon eller kiosk.
Annonse
- Denne gruppen har samtidig klare oppfatninger av hvordan “ordentlig mat” skal være, og de kan bruke mye tid på kjøkkenet når de har mulighet. Dessverre oppfatter de fisk som arbeidskrevende og vanskelig å lage.
Kan døyve dårlig samvittighet
Olsen tror både “de positive” og “de ambivalente” vil spise mer ferdigmat basert på fisk dersom tilbudet blir større og kvalitetene bedre.
- “De negative” er det neppe verdt å bruke krefter på. De vil helst lage maten selv, og spiser dessuten mye fisk allerede. “De positive” vil helt sikkert sette pris på et større utvalg av ferdigmat, og kanskje velge fisk oftere.
Han synes likevel “de ambivalente” utgjør det mest spennende og utfordrende segmentet.
- Fisk oppleves som sunt, det er i manges øyne en råvare med et “moralsk fortrinn” i forhold til kjøtt, sier han.
- Jeg tror mange av de som er ambivalente til ferdigmat, vil hilse velkommen produkter som både er lettvinte, velsmakende og sunne. En slik valgmulighet vil fjerne mye av den skyldfølelsen som knytter seg til ferdigmat, sier Svein Ottar Olsen.
- Men det har liten hensikt å konkurrere på pris med frossenpizza. Det må være produkter som holder høy kvalitet på råvarer og smak.
Nytt fra HAVBRUK
Undersøkelsen er en del av prosjektet “Den bekvemmelighetsorienterte konsument: særtrekk, holdninger og forbruk av sjømat” som gjenomføres i perioden 2005-2010 med finansiering fra Matprogrammet i Forskningsrådet.
Undersøkelsen blir presentert i det siste nummeret av nyhetsbrevet fra Havbruksprogrammet som er et temanummer for å presentere havruksforskning som er finansiert av andre programmer i Forskningsrådet.
