Når Svein Kvalvik skal fiske sjøørret, smører han sin egenproduserte krem direkte på sluken eller flua.

Kremen inneholder luktstoffer som med skreddersydde duftmolekyler frister og lokker til seg nettopp sjøørret. Agnet er også biologisk nedbrytbart.

Utviklet ide med forskere

Kvalvik, som kommer fra en familie som har drevet fiske i Lofoten gjennom generasjoner, lurte lenge på hvordan han kunne slå kameratens fiskelykke. Så kom han på ideen om kunstig agn spesiallaget for ulike fiskearters lukt- og smakssans.

Han fikk med seg forskere fra matforskningsinstituttet Nofima og SINTEF Materialer og kjemi til å utvikle ideen og startet i 2011 bedriften Polybait, i dag kjent som Kvalvik Bait.

I 2014 ble de belønnet med Norges forskningsråds innovasjonspris. Nylig fikk de også prisen for beste agn på EFTTEX, Europas største bransjemesse for fiskeutstyr i Amsterdam.

Konsistens, lukt og smak lokker fisk

– Agnet må ha en slik konsistens, lukt og smak at fisken biter på. Selve luktstoffet utløses når det kommer i kontakt med vann.

– Vi har utviklet selve agnet, mens Nofima har forsket på hvilken lukt og smaksstoffet fisken tiltrekkes av, forteller SINTEF-forsker Huaitian Bu.

– Det er en stor fordel for miljøet at kremene og agnet er biologisk nedbrytbare. Slik kan ikke agnet tiltrekke seg fisk til hvis snøret skulle ryke, fortsetter Bu.

Han understreker viktigheten av å holde produksjonskostnadene så lave som mulig slik at det blir interessant for kommersielle aktører.

Kommersielt fiske må bite på

Kvalvik forteller at etter prisen i Amsterdam har etterspørselen økt på det europeiske markedet. Derfor har han også vært en tur over Atlanterhavet til Orlando for å delta på den største fiskemessen i USA.

Det prisvinnende agnet ligner et fiskestykke. Lukt- og smaksstoffene er inkorporert i det kunstige fiskestykket og aktiveres ført når agnet er i kontakt med vann. De har også utviklet agn som kan brukes til kommersielt linefiske.

Og det er kommersiell fiskeindustri som er den virkelige storfisken Kvalvik håper å få på kroken. 

– Linefiske slik det pågår i dag er ikke bærekraftig, 10 til 15 prosent av fisken går til spille fordi den brukes til agn. Det årlige agnforbruket i verden i dag er på 100 000 tonn. Det er større enn totalkonsumet av fisk i Norge, som er på 80 000 tonn, sier Kvalvik.

– I dag kjøpes det sauri, en makrellignende fisk fra Østen, til bruk som agn i norsk fiske. Det er ikke særlig miljøvennlig, legger Kvalvik til.

En annen miljømessig fordel med det kunstige agnet er at en sparer den energi som går med til å fryse vanlig agn. Fordi agnet skreddersys for hver enkelt art, øker det graden av selektivt fiske.

Bruker restavfall 

Smak- og lukteproduktene er laget av biologisk nedbrytbare materialer, og restavfall fra fiskeindustrien som ellers blir kastet. Nå gjør de forsøk med innmat og skall fra snøkrabbe som i dag blir kvernet opp og spylt på sjøen.

Tre kremer til å smøre på agn for sports- og fritidsfiskere som lokker fisken med kraftig duft er av de mest populære produktene. De er spesielt utviklet for å tiltrekke torsk eller kveite, mens den tredje kremen er egnet for laks, ørret og røye.

Kjenner lukt fra 700 meter

Før Kvalvik Bait kom fram til hva som fikk de ulike fiskeslagene til å bite på kroken, måtte de vite mer om fiskens matlyst og luktesans til. Her var det for lite kunnskap fra før.

Forskerne har gått grundig til verks og har blant gjort laboratorieforsøk der de har fylt tåteflasker med forskjellig innhold og sett hva fisken foretrekker. De har hatt kamera i bunn under linefiske i havet for å se hvordan fisken reagerer på ulike typer agn.

Forsøk fra linefiske med makrell som agn har vist at torsken kjenner lukta på hele 700 meters avstand. Det er dårlig sikt under vann, og fisken bruker luktesansen til å lete etter mat.

Høye ambisjoner

Det jobbes kontinuerlig med å forbedre produktene. Et av målene er at luktstoffene skal holde seg så lenge som mulig slik at agnet tiltrekker seg mest mulig fisk. Det er spesielt viktig for å få kommersielt linefiske interessert.

De har utviklet et agn for å bruke i teine der luktstoffene holder seg i 14 dager. Dersom en bruker fisk som agn, forsvinner lukten etter to dager. 

– Ambisjonen er at det skal bli billigere og lettere å bruke enn vanlig agn, sier Kvalvik, som spent lurer på hvordan produktene blir mottatt i USA.