Flere tiårs bruk av antibiotika har som kjent ført til antibiotikaresistens hos enkelte infeksjonsbakterier. Ulike forskningsgrupper har i de senere år visst at marine organismer kan være kilde til ulike nye potensielle farmasøytiske forbindelser. Forskere ved Fiskeriforskning i Tromsø har funnet et enzym i haneskjell - chlamysin - som viser seg å ha antibakteriell effekt på sykdomsfremkallende bakterier hos mennesker og dyr. De kjenner nå genet som koder for produksjon av dette stoffet, noe som har gjort det mulig å produsere det rekombinant, det vil si i en annen organisme (gjærsopp). Stoffet finnes i så små mengder i haneskjellet at det verken ville vært praktisk eller økonomisk å utvinne det kun fra skjell. Nå er det imidlertid mulig å produsere så store mengder av dette enzymet at det kan slå igjennom i en forretningsmessig sammenheng.
Det har inntil nylig vært mye hemmelighetskremmeri rundt denne forskningen, men stoffet er nå under patentering, og forskerne kan fortelle hvilke egenskaper det har. Den vitenskapelige oppdagelsen ble publisert i “FEBS Letters”, tidsskriftet til Federation of European Biochemical Societies, i desember i fjor. Forskningen er finansiert av Bioteknologiprogrammet i Forskningsrådet og bioteknologifirmaet Biotec ASA.
Unikt
- Enzymet vi har funnet er helt unikt i vitenskapelig sammenheng, forteller Bjørnar Myrnes. Han leder forskningen på kaldtvannstilpassede marine enzymer ved Fiskeriforskning. - Vi fant stoffet i skjellets “krystallstav” i fordøyelseskjertelen, og det ser ut som om enzymet har en todelt rolle i skjellet. Det kan både være involvert i forsvarssystemet mot sykdom og i fordøyelse av bakterier.
Myrnes forteller at strukturen til chlamysin har likheter med et annet enzym som er funnet i skjell i havet utenfor Japan, nemlig lysozym. Dette er et stoff som det finnes mye av i spytt og i tårer. Det er lysozym som holder bakteriene i sjakk i disse kroppsvæskene. Aktivitetene til lysozym og chlamysin er imidlertid forskjellige.
Forskerne har nå funnet fire forskjellige antimikrobielle stoffer i haneskjell. Men chlamysin er det eneste stoffet som til nå er vist å ha effekt på sykdomsfremkallende bakterier, blant annet bakterien Listeria, som gir sykdom hos mennesker.
Potensial i marine arter
Det har lenge vært spekulasjoner om at marine organismer som lever i nordom-rådene, har helt spesielle egenskaper på grunn av temperaturen de lever i. Disse organismene lever ved en konstant lav temperatur, fra én minusgrad til fire plussgrader. Stoffene i disse organismene har en særlig høy enzymaktivitet ved lav temperatur, men tåler ikke høye temperaturer så godt. Dette gjelder imidlertid ikke for chlamysin. - Etter 30 dager i romtemperatur eller etter 15 minutters oppvarming opptil 70 grader celsius, ser man ikke noe tap av aktivitet i enzymet. Dette er unikt, forteller Myrnes. - Oppdagelsen av dette enzymet viser potensialet i organismer som lever i arktiske strøk. Norge har lenge tenkt bare på oljen, men nå må vi begynne å fokusere på havet. Der finnes det uante ressurser, sier han.
