Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Forsker Martin Wiech har undersøkt 445 taskekrabber fra både Sør- og Nord-Norge. De nordnorske krabbene hadde tre ganger så høye verdier av tungmetallet kadmium.
Forsker Martin Wiech har undersøkt 445 taskekrabber fra både Sør- og Nord-Norge. De nordnorske krabbene hadde tre ganger så høye verdier av tungmetallet kadmium.

Nordnorske krabber har mer tungmetall i kroppen

Hvorfor er det så mye mer av tungmetallet kadmium i krabbene fra nord? Og hvor mye krabbe er det greit for oss å spise?

Publisert

Kadmium er et tungmetall som hoper seg opp i kroppen. For mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og økt risiko for kreft. Det er funnet mest kadmium i innmat fra dyr og brunt krabbekjøtt.

Da forsker Martin Wiech ved Havforskningsinstituttet skulle undersøke innholdet av kadmium i krabber, gikk han grundig til verks.

Til sammen undersøkte han 445 taskekrabber fra både Sør- og Nord-Norge. Dette er en vanlig krabbeart i Norge, som fiskes kommersielt.

Wiech så på innholdet av kadmium i klokjøtt og innmat, og han sammenlignet krabbene i nord med de fra sør.

– Vi så at krabbene fra nord har tre ganger så høyt innhold av kadmium som de fra sør, sier han.

Vokser saktere i nord

Men hvorfor er det slik? Forskerne har ikke funnet noe som tilsier at årsaken er mer forurensning. I stedet kan én av forklaringene være at krabbene i sør og nord vokser i ulikt tempo.

Når krabber vokser, hoper kadmium seg nemlig opp i kroppen deres. Så jo større krabbene er, jo mer av tungmetallet inneholder de.

I Nord-Norge vokser krabbene saktere enn sine artsfrender i Sør-Norge, antagelig på grunn av lavere temperaturer i vannet. Det betyr at hvis to krabber fra sør og nord er like store, kan krabben fra nord være mye eldre.

– Dette er en mulig forklaring på hvorfor krabbene fra nord har mer kadmium. De har hatt mer tid til å samle opp kadmium i kroppen, sier Wiech.

Krabbene i nord lever og spiser på dypere vann

Det kan også handle om hva krabbene spiser.

Før Wiech gikk løs på arbeidet med å analysere krabbene, hadde han en plan. Han skulle få tak i 50 krabber annenhver måned fra nord og annenhver måned fra sør. Men det viste seg å være enklere sagt enn gjort.

– Vi fikk ikke tak i noen krabber i nord mellom februar og juli.

Ifølge Wiech er det mye som tyder på at krabbene i nord vandrer ut på mye dypere vann på vinteren enn hva krabbene i sør gjør. Når det er kaldt i vannet, er det nemlig varmere på dypt vann.

– Krabben er kjent for å spise det meste den kommer over, og dypere vann er kjent for å ha mer kadmium. Dersom krabbene i nord lever på dypere vann deler av året, har den også et annet kosthold enn krabbene i sør, sier Wiech.

I en annen studie har han sett på om krabbene tar opp kadmium via vannet eller via maten. Størsteparten av kadmiumet kom fra det krabbene spiste.

Hvor mye kan vi spise?

Kadmiumet i krabben sitter i hovedsak i brunmaten. Det vil si at dersom du kun spiser klokjøttet, kan du spise mye uten at det er et problem. Hvis klørne kokes for seg selv, vil det også hindre at kadmiumet kommer over i klokjøttet.

– Når det gjelder kjøtt fra hel krabbe kan en person på 70 kilo spise 40 gram kjøtt per uke i Sør-Norge, og 12 gram kjøtt fra krabbene i Nord-Norge. Dette er i tillegg til kadmium fra annen mat, sier Wiech.

Disse tallene er mengden vi kan spise hver uke, resten av livet, uten at det gir noen helseskade. Denne grenseverdien er satt av EFSA, det europeiske mattrygghetsorganet.

Mattilsynet advarer i dag mot å spise taskekrabbe hvis den er fanget fra Saltfjorden ved Bodø og nordover. I tillegg har de allerede en advarsel om at barn og kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende ikke bør spise brunmat i krabbe på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB.

Referanse:

Martin Wiech mfl: Cadmium in brown crab Cancer pagurus. Effects of location, season, cooking and multiple physiological factors and consequences for food safety. Science of The Total Environment, 2020. https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2019.134922