Det har i lang tid vært usikkert om finnhvalen har klart å hente seg opp etter den ekstreme hvalfangsten i Sørishavet første halvdel av 1900-tallet.

Nå kan havforskere bekrefte «comeback» for finnhvalen. Tellinger av hval som nå er presentert i en ny vitenskapelig artikkel, viser nemlig rekordmange finnhval i Scotia Sea. Det er en del av Sørishavet som ligger sørvest i Sør-Atlanteren.

– Det er rett og slett oppsiktsvekkende. Resultatene viser i overkant av 50.000 finnhval bare i Scotia Sea. Det er mer enn tre ganger flere enn tidligere anslått for hele Sørishavet, sier havforsker Martin Biuw.

Tellinger av hval gjort i mindre områder i samme region det siste tiåret har også vist en høyere tetthet av finnhval enn forventet (The Guardian).

– Våre funn viser at det gjelder for hele havområdet og ikke bare innenfor små «hotspots», sier Biuw.

Omfattende hvalfangst

Bardehval er en av de to hovedgruppene med hval vi har. Den består av arter som blant andre knølhval, vågehval, finnhval og blåhval – jordas største dyr. 

Under den industrielle hvalfangsten ble det fanget store mengder bardehval i de store havområdene i Antarktis. Det førte til at mange arter var nær utryddelse før fangsten opphørte på sekstitallet.

– Finnhval var den arten det ble fangstet desidert mest av. I løpet av perioden hvalfangsten pågikk, ble det tatt over 700.000 dyr, forteller Biuw.

Den omfattende hvalfangsten gikk også hardt utover knølhvalen. Flere rapporter det siste tiåret viser at også knølhval-bestanden i Sørishavet har tatt seg kraftig opp (ScienceNews.org). Det bekreftet også observasjoner fra Havforskningsinstituttets (HI) krilltokt i Antarktis i 2019.

Krill på menyen

Sørishavet, havområdet sør for Sør-Amerika, Sør-Afrika og Australia, og nord for Antarktis er et svært viktig matfat for hval på sommeren. Her gomler svære hvaler i seg store mengder krill. Det gjør krilltoktet til et godt utgangspunkt for å observere hval.

– Som forventet ble det observert store mengder hval på dette toktet, spesielt innenfor kjente områder for krillfiske. Hvalen vi så mest av, var nettopp finnhval. Den var da ofte i enorme grupper som beitet på svære krillstimer, forteller Biuw. Han deltok selv på toktet i 2019.

Havforskerne mener resultatene fra hvaltellingen utfordrer tidligere rapporter. De hevder at krill-massen har gått kraftig ned. Den er blitt presset lenger sør som følge av stigende havtemperatur.

– Våre funn tyder også på at finnhval spiser rundt 20 ganger mer krill enn det som ble fanget av den internasjonale kommersielle krillfiskeflåten i samme område i 2019, sier Biuw.

Ingen nedgang for krill

Toktleder for krilltoktet i 2019, Bjørn Krafft, er ansvarlig for HI sin overvåking av krill i Sørishavet. Han sier den store økningen i bestanden av finnhval ikke har hatt negativ effekt på biomassen av krill i samme område.

– Det er veldig positivt å se en så tydelig økning i bestanden til et så viktig krillrovdyr som finnhval. Man kan jo anta at en slik økning på kort tid ville påvirke biomassen av krill. Resultatene fra storskala undersøkelser av krill i 2000 og 2019 har imidlertid ikke vist noen forskjell. Biomassen av krill er lik nå som i år 2000, sier Krafft.

Mindre tokt som utføres jevnlig, viser at mengden krill kan variere noe fra år til år, men heller ikke da finner man tydelig oppadgående eller nedadgående trend i krillbiomasse.

Slik teller vi hval

For å komme frem til tallene har forskerne selvsagt ikke talt alle 50.000 hvalene. De benytter en metode som kalles linjetransekt-tellinger.

– Når vi er på tokt, følger vi forhåndsplanlagte linjer. Underveis observerer vi hval, noterer ned art og avstand til båten, samt vinkelen mellom hvalen og kurslinjen. Ofte er det en gruppe med hvaler vi ser. Da registrerer vi også antall hvaler i gruppen, forklarer Lindstrøm.

Sammen med andre faktorer som værforhold, vind og sikt, brukes disse tallene i en komplisert regneoperasjon. Den ender med et tetthetsestimat. Altså hvor mange av den observerte arten det sannsynligvis er innenfor én kvadratkilometer. Dette tallet ekstrapoleres deretter til tallrikhet for hele området.

– Det er selvsagt en del usikkerhet i beregningene. Derfor legger vi også inn en usikkerhetsmargin rundt våre anslag. Men selv om vi tar hensyn til denne usikkerheten, er bestandsstørrelsen for finnhval mange ganger høyere enn tidligere antatt, sier Biuw.

 Referanse:

Martin Biuw mfl.: Estimated summer abundance and krill consumption of fin whales throughout the Scotia Sea during the 2018/2019 summer season. Sci Rep., 2024. Doi.org/10.1038/s41598-024-57378-3

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Ny teknologi forbedrer overvåkingen av skadelige alger

• 

  Nå finner havforskerne mye asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden

• 

  Slik beveger gravide haier seg langs norskekysten

• 

  Dette kan skje når de største fiskene forsvinner fra fjordene

• 

  Da fartøyet «Frigg» målte brisling i Hardangerfjorden, satt kapteinen på et rom i Bergen

• 

  Menneskelig aktivitet har større påvirkning på kysten i sør enn i nord

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER