Nakensnegler er ikke som de vanlige brunsneglene. De er vakre med flotte farger og mange fasonger.  Her ser du nakensneglen Hvalåte (Clione Limacina) med horn og lysende bryst. Denne sneglen blir også kalt havengel. Den er relativt vanlig langs norskekysten og rundt Svalbard. Hvalåten liker seg best i ganske kaldt hav, derfor er den vanligst å se den sør i Norge tidlig på våren og lengre nord om sommeren. Når den jakter, får den to «djevelhorn» som stikker ut av hodet på den. En havengel kan bli opptil 4 centimeter lang (Foto: chomphunuts / Shutterstock / NTB scanpix)
Nakensnegler er ikke som de vanlige brunsneglene. De er vakre med flotte farger og mange fasonger. Her ser du nakensneglen Hvalåte (Clione Limacina) med horn og lysende bryst. Denne sneglen blir også kalt havengel. Den er relativt vanlig langs norskekysten og rundt Svalbard. Hvalåten liker seg best i ganske kaldt hav, derfor er den vanligst å se den sør i Norge tidlig på våren og lengre nord om sommeren. Når den jakter, får den to «djevelhorn» som stikker ut av hodet på den. En havengel kan bli opptil 4 centimeter lang (Foto: chomphunuts / Shutterstock / NTB scanpix)

Nå kan du se nakensneglene på stranda

Går du langs stranda nå på vinteren, ser det kanskje tomt ut for liv. Men her finnes det mange flere spennende skapninger enn du tror. 

Published

Hvis du går ned til fjæra nå vil du kanskje, hvis du er heldig, se en fargerik liten snegle krype langs bunnen. De fleste er ikke større enn noen centimeter, så det er bare å holde øynene åpne.

Nakensnegla er nesten så forskjellig fra oss mennesker som det går an.

Enklest å finne på vinteren

De er enklest å finne om vinteren fordi det er da de fleste av dem parer seg. 

Torkild Bakken er forsker og leder på Institutt for naturhistorie på NTNU. Han kan mye om nakensneglene, men vet ikke hvorfor de har parringstid midt på vinteren og kommer til overflaten da. 

– Det vet jeg sannelig ikke om det gjort noen undersøkelser på.

Bakken sier det er naturlig å tenke seg er at de har paringstid når det er mye mat i sjøen og at forholdene der de lever er gode, med nok gjemmesteder. Da er vinteren fin.

Tareskogen er frodig og storvokst på vinteren, og på og i den lever mange hundre arter, som er mat for nakensnegler. 

De fleste nakensnegleartene i Norge lever på grunt vann, det Bakken kaller dykkedyp. Det betyr omtrent ned til 30 meters dyp.

– Mange lever også mye dypere, men de fleste finner vi altså på grunt vann, i fjæra og i tareskogen, sier Bakken.

Busksnegl (Dendronotus frondosus) er den vanligste i Norge i busksneglfamilien. Den har rød, hvit, gul eller brun farge, med flotte «kvister» som stikker ut fra ryggen. Det er gjeller. <br>Når du først får øye på den, er den lett å kjenne igjen, men den kan være vanskelig å finne. Det er fordi kamuflasjen er veldig god, den ser nemlig ut som en korall. <br>Busksneglen blir rundt 10 centimeter lang.(Foto: By Marlin Harms / <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en">CC BY 2.0</a> / Wikimedia Commons)
Busksnegl (Dendronotus frondosus) er den vanligste i Norge i busksneglfamilien. Den har rød, hvit, gul eller brun farge, med flotte «kvister» som stikker ut fra ryggen. Det er gjeller. 
Når du først får øye på den, er den lett å kjenne igjen, men den kan være vanskelig å finne. Det er fordi kamuflasjen er veldig god, den ser nemlig ut som en korall. 
Busksneglen blir rundt 10 centimeter lang.(Foto: By Marlin Harms / CC BY 2.0 / Wikimedia Commons)

Mer enn 100 ulike nakensnegler

Det finnes mer enn 100 ulike arter nakensnegler i Norge, med ulike oppgaver i økosystemet.

– De fleste artene er små, og funksjonen til hver enkelt vet vi lite om, sier Bakken.

Bakken forteller at nakensneglene er i slekt med sneglene vi kjenner fra land. 

– Snegler er en del av bløtdyrene, med det vitenskaplige navnet Mollusca, sier Bakken.

Vi kjenner best forgjellesnegler, de med hus. Nakensneglene er en gruppe blant bakgjellesnegle.

– De sneglene som lever på land, i hagen og i skogen, og som ikke har hus er lungesnegler. De er annen gruppe igjen, legger Bakken til.

Fargene beskytter

– Selv om nakensneglene ikke har hus, må de beskytte seg på et vis, sier Bakken.

Han forteller at fargene fungerer som faresignaler. De advarer andre dyr om at de er giftige og at det derfor ikke er lurt å spise dem. Mange nakensnegler er faktisk giftige, mens andre bare later som. Begge deler er forsvarsmekanismer for ikke å bli spist.

Limacia clavigera er en nakensnegle som det er veldig lett å kjenne igjen på grunn av den sterke gulfargen ytterst på tentaklene. Den har ellers hvit kropp med blå skjær, og kan bli opptil 4 centimenter lang.(Foto: Joroland, Wikimedia Commons)
Limacia clavigera er en nakensnegle som det er veldig lett å kjenne igjen på grunn av den sterke gulfargen ytterst på tentaklene. Den har ellers hvit kropp med blå skjær, og kan bli opptil 4 centimenter lang.(Foto: Joroland, Wikimedia Commons)

Rovdyr og byttedyr

Nakensneglene kan være både rovdyr og byttedyr. Og de har en variert meny.

– De spiser veldig mye forskjellig, de aller fleste er rovdyr, forklarer Bakken.

– Noen grupper nakensnegler spiser mosdyr, noen spiser svamp og noen spiser hydroider.

Mosdyr og hydroider er bittesmå dyr som svømmer eller lever på planter i havet.

– Noen få nakensnegler har faktisk spesialisert seg på å spise eggene til andre nakensnegle-arter. De fleste artene spiser bare én ting.

Munnen og tungen er spesialisert på hver art til å spise en bestemt type byttedyr. De har raspetunge, som er en tunge med tenner som peker bakover, og derfor er gode til å rive og å gripe mat med.

Samtidig er nakensneglene selv mat for fisk og fugler. 

Acanthodoris pilosa kan minne om en kanin. Selv om fargen er kjedeligere enn hos andre snegler, har den en artig kroppsfasong. Den finnes langs hele kysten på fastlandet, men det er funnet flest i Nordland.<br>Lengden varierer fra tre til sju centimeter. (Foto: Minette Layne / <a href="https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en">CC BY 2.0</a> / Wikimedia Commons)
Acanthodoris pilosa kan minne om en kanin. Selv om fargen er kjedeligere enn hos andre snegler, har den en artig kroppsfasong. Den finnes langs hele kysten på fastlandet, men det er funnet flest i Nordland.
Lengden varierer fra tre til sju centimeter. (Foto: Minette Layne / CC BY 2.0 / Wikimedia Commons)

Forsvinner om våren

– De aller fleste nakensnegler lever i cirka ett år, med paringstid om vinteren, sier Bakken.

Om våren og forsommeren blir de borte, og når Bakken eller andre forskere dykker etter dem, finner de ingen. Sneglene dør etter at de har lagt egg. På ettersommeren og høsten dukker den nye generasjonen opp.

– Så er det selvfølgelig noen unntak som har dreid litt på syklusen. Vi har et par arter som kan bli veldig store, da snakker vi om 10-20 centimeter. De kan leve i to til tre år, sier Bakken.

Han synes nakensneglene er fascinerende. 

– De er så fargerike og flotte å se på. Mange kaller dem havets sommerfugler. Siden det i Norge finnes så mange ulike arter, er det også stor forskjell i utseende og kroppsform.

– Mangfoldet er utrolig fascinerende. Og så er det faktisk overkommelig å studere dem der de lever, for oss som dykker, sier Bakken.

Rød frynsesnegl (Flabellina pellucida) har hvit kropp med rød/rosa tentakler med en hvit del helt ytterst. Den finnes rett under overflaten og ned til 20 meters dyp. Den er mellom tre til fire centimeter. (Foto: Bernard Picton / <a href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)">CC BY-SA 4.0</a> / Wikimedia Commons)
Rød frynsesnegl (Flabellina pellucida) har hvit kropp med rød/rosa tentakler med en hvit del helt ytterst. Den finnes rett under overflaten og ned til 20 meters dyp. Den er mellom tre til fire centimeter. (Foto: Bernard Picton / CC BY-SA 4.0 / Wikimedia Commons)

Skaper begeistring

Torkild Bakken på NTNU er begeistret for nakensneglene. (Foto: NTNU)
Torkild Bakken på NTNU er begeistret for nakensneglene. (Foto: NTNU)

– En ting jeg har satt stor pris på de siste årene er at nakensneglene skaper så stort engasjement hos folk.

– Mange blir overrasket over at vi har så flotte og fargerike dyr langs norskekysten, dette er ukjent for de fleste.

Bakken forteller at mange dykkere og undervannsfotografer er veldig engasjerte og leter spesielt etter nakensnegler.

Dette har vært til god hjelp i forskningen deres på disse sneglene. 

– Dette er veldige gode eksempler på folkeforskning, der interesserte folk gir positive bidrag til forskningen gjennom aktiv deltakelse, avslutter Torkild Bakken.