Tett tareskog i solskinn på grunt vann ved fuglefjellet på Runde i havet på Mørekysten. Kelp forest in North-Western Norway. (Foto: Lill Haugen / NTB scanpix)
Satser på tare, olje og tuberkulose, men ikke kjønn
Her får du de viktigste nyhetene fra universitets- og høgskolesektoren fra uka som gikk.
redaksjonen iforskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vil ta vare på blå skog
Blå skog er vegetasjon som lever i havbunnen, der vekstene befinner seg både under havoverflaten - som tareskog og sjøgressenger - eller over havoverflaten - som mangroveskog og saltenger.
Norsk institutt for vannforskning, GRID-Arendal og Havforskningsinstituttet lager nå et norsk nettverk for å ta vare på den blå skogen.
De vil at nettverket skal styrke den nasjonale kompetansen på blå skog, for å utnytte dens fulle potensial for blant annet fangst og lagring av CO2.
- Politikere får i økende grad opp øynene for betydningen av den blå skogen, enten det er snakk om tareskog som beites ned av kråkeboller i Nord-Norge eller truet mangroveskog i Myanmar. Nettverket kan bidra med viktig kunnskap for forvaltningen begge steder, sier Greta Bentzen, direktør ved NIVA.
Det var på et forskningsseminar i Rio de Janeiro i begynnelsen av november at Siri Helle Friedemann fra Forskningsrådet undertegnet avtalen med den brasilianske forsknings- og innovasjonsorganisasjonen FINEP. Det skriver Forskningsrådet på egne nettsider.
- Avtalen er viktig for norske forskere fordi vi har mange felles utfordringer med Brasil. De første utlysningene vil være innen olje og gass. Den brasilianske olje- og gassektoren vokser fort og det vil være viktig for den norske leverandørindustrien å utvikle samarbeidsprosjekter med petroleumsnæringen i landet.
Kjønnsforskere må akseptere at det finnes mange måter å forske på kjønn, mener Forskningsrådet. Forskningsrådet trenger langt mer kompetanse på kjønn, svarer kjønnsforskerne.
To år inn i Forskningsrådets nye strategi for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning, er det enda ikke klart hvordan strategiens del om kjønnsperspektiver i forskning skal settes i verk, skriver Kilden på nettsidene sine.
Strategiens mål om kjønnsbalanse har ført til opprettelsen av et eget program, BALANSE, som skal bidra til jevnere fordeling av menn og kvinner i forskning og høyere utdanning.
Når det gjelder hvordan sørge for at kjønn er del av all forskning der dette er relevant, innrømmer Simonsen imidlertid at Forskningsrådet ikke har kommet så langt.
‒ Dette er et område som har stor oppmerksomhet i Forskningsrådet og som vi vektlegger høyt. Forskningsrådet er faktisk ledende på gender i europeisk sammenheng, sa Simonsen.
Annonse
‒ Men de områdene som er de vanskeligste, og der vi har kommet kortest, er søknadsbehandling, og kompetanseheving.
Studioet skal bli brukt til undervisning og forskningsformidlig, skriver Paraplyen. Åpningen skjer 21. november i samarbeid med Pedagogisk time.
Målet er å spille inn alt fra enkle videosnutter til mer omfattende produksjoner til for eksempel nettbaserte kurs. NHH Executive har alt prøvd ut rommet i samarbeid med opptak til det nettbaserte kurset Bærekraftige forretningsmodeller, som begynner våren 2015.
Kommunikasjonsavdelinga har dessuten brukt rommet til opptak serien En økonom forklarer, som fikk hederlig omtale på forskning.nos medlemsseminar i november.
Framprisene 2014 gikk til forskere fra NINA og UiT
Fra venstre: Karl-Birger Strann fra NINA – Norsk institutt for naturforskning, Are Johnsen fra Framsenteret, Jasmine Nahrgang fra UiT Norges arktiske universitet og Jo Jorem Aarseth fra Framsenteret. (Foto: Helge M. Markusson)
Karl-Birger Strann fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Jasmine Nahrgang fra UiT Norges arktiske universitet er vinnere av Framprisene 2014. Det skriver Framsenteret på egen nettside.
Annonse
Prisene, som består av 25.000 kroner, diplom og et kunstverk, ble delt ut under Framdagen fredag 13. november.
Framdagen er et årlig arrangement som skal bidra til tverrfaglig samarbeid, økt profesjonell og sosial kontakt samt inspirere til bedre og bredere formidling.
Sammen med forskere København, har forkere på Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus fått midler til et fireårig forskningsprosjekt, der de skal prøve ut behandling som stimulerer immunsystemet hos tuberkulosepasienter. Det melder OUS på nettsidene sine.
Målet er å kartlegge effekten av en behandling som kombinerer vaksine og anti-inflammatorisk medisin på tuberkulosesyke pasienter som i tillegg får vanlig tuberkulosebehandling.
Statens serumsinstitutt i Danmark har nylig utviklet en tuberkulosevaksine som i disse dager prøves ut i en rekke tuberkuloserammede land. Overlege og forskningsansvarlig ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Anne Margarita Dyrhol Riise, har lenge forsket på og jobbet med både HIV- og tuberkulosepasienter.
Det var gjennom sin erfaring med tilsvarende studier i HIV-forskningen hun sammen med kollegaer fikk ideen til dette samarbeidet og prosjektet.
- Ved infeksjonssykdommer som HIV og tuberkulose, jobber immunforsvaret i høygir. Vi har sett god effekt av å gi betennelsesdempende medikamenter som roer immunforsvaret. Derfor ønsker vi å prøve ut den nye vaksinen danskene har utviklet i kombinasjon med betennelsesdempende medisiner på pasienter med tuberkulose, forteller Dyrhol Riise.
