Ny forskning viser at grønlandshvalen kan bli over 200 år gammel. Det er også funnet dyr som kan ha vært over 245 år gamle, og som da må ha vært i live samtidig med den franske revolusjonen.

Mistanken ble først vekket da man fant 100 år gamle steinharpuner i spekket til enkelte døde hvaler.

Eldst i verden

Grønlandshvalen er dermed arten som blir eldst på jorda, men bestandene er lave og selv begrenset fangst kan være farlig for denne utrydningstruede hvalarten.

Likevel ønsker USA å fortsette med fangst på dem.

Amerikansk hvalfangst

Amerikanske eskimoer får nemlig fortsatt lov til å fange et førtitalls grønlandshval hvert år. USA forsvarer sin fangst overfor den Internasjonale hvalfangskommisjonen (IWC) som godkjenner kvotene.

Nye aldersdata stiller spørsmål om denne fangsten er så bærekraftig som amerikanske myndigheter påstår. Tidligere trodde man at grønlandshvalene kunne bli noe over 100 år, men ny forskning viser at de kan bli over dobbelt så gamle. Dermed vil bestandens gjennomsnittsalder være mye eldre enn før antatt, og sannsynligvis vil færre av hvalene fortsatt kunne forplante seg. Bestanden kan derfor være mye mer sårbar enn forskerne har trodd.

Harpunspiss

Da den kanadiske biologen Craig George holdt på å skjære spekk av en grønlandshval traff kniven hans noe hardt. Han skar dypere ned og fant en harpunspiss av stein.

Harpunspisser av stein har ikke vært i bruk i slik fangst på bortimot 100 år, og George ble mildt sagt overrasket fordi forskerne mente at grønlandshval kun ble opp mot 100 år.

Harpunspissen tydet på at hvalen var godt over denne alderen. Fra før kjente forskerne til at blåhval kunne nå den imponerende alderen av 110 år og finnhval 114 år.

Flere harpunspisser

Craig George undersøkte saken nærmere, og fant flere lignende historier. Kaptein Fred Ahmaogak fra Wainwright hadde ti år tidligere funnet en elfenbensharpun med metallblad i en annen grønlandshval, og samme type harpun var blitt funnet i hvalspekket til fire andre hvaler.

Grønlandshvalen er en av retthvalene, som fikk sitt navn fordi de ikke sank når de ble drept, og derfor var de rette hvalene for 1600-tallets hvalfangere.

Eskimoene og medlemmer av Inupiaq- og Yupik-stammene har jaktet på grønlandshval i tusener av år, og fortsatt får medlemmer fra et titalls stammer tillatelse til å fange ca 40 grønlandshval årlig.

Craig George fant den gamle harpunen i mai 1992, og året etter fant Ben Ahmaogak to steinharpuner i enda en storhval.

Alderbestemmelse

George ble nysgjerrig og kontaktet biologen Jeffrey Bada som arbeidet i det berømte Scripps Oceanografiske laboratorium i La Jolla i California. Bada er blitt berømt for sin metode for å aldersbestemme dyr utifra nedbrytningen av aminosyren asparginsyre, som finnes i øyne og tenner.

Sammen med marinbiologen Mary Nerini aldersdaterte han grønlandshval på midten av 1980-tallet, men inntil steinharpunene dukket opp, hadde andre forskere vært skeptiske til deres oppsiktsvekkende resultater.

De hadde nemlig funnet ut at grønlandshvalen kunne bli mye eldre enn tidligere antatt, kanskje dobbelt så gamle.

Øyne som biljardkuler

George sendte dem 48 nedfrosne øyne fra grønlandshval, hver av dem på størrelse med en biljardkule. Disse hadde han og andre biologer tatt fra hval som var fanget i perioden fra 1978 til 1997.

George visste størrelsen på dyrene, og derfor deres relative alder, men dette fortalte han ikke til Bada. Badas aldersbestemmelse stemte imidlertid klart overens med hans egne observasjoner. Han kunne si hvilke som var ungdyr og hvilke som var voksne.

Bada fant ut at mesteparten av hvalene var mellom 20 og 60 år gamle, men fem av hannene var betydelig eldre enn de andre; henholdsvis 91, 135, 159, 172 og 211 år gamle.

Dermed snakker vi om verdens eldstlevende dyr!

Siden det kan være et avvik på 16 prosent i denne metoden, kan denne hvalen være alt fra 177 til 245 år gammel. Hvalen ble fanget i 1981, og kan dermed ha vært i live allerede i 1736.

I så tilfelle ville den har vært 43 år og godt voksen da den franske revolusjon fant sted i 1789.

Hvorfor så gamle

Hvordan kan grønlandshvalen bli så gammel? Forskerne spekulerer på om livet i det kalde vannet gjør at den må ha en effektiv måte å leve på. Hvalen må bruke lenger tid på det dyr i sørligere farvann gjør, og trenger derfor å leve lenger.

Amerikanske myndigheter har nylig gjennomført en ny telling av grønlandshval, og resultatet vil bli lagt frem på møte i vitenskapskomiteen i den Internasjonale Hvalfangst kommisjonens (IWC) i Berlin i 2003.

I dag spriker tellingene og dataene for alder og lengde såpass mye at det skal bli spennende å se hvor mange hval som faktisk er igjen. Bestanden kan være betydelig mindre enn det man har antatt, og derfor fikk heller ikke amerikanerne fornyet kvoten på IWC-møtet i mai 2002.

Kritiske til prøvene

- Aldersfordelingen til grønlandshvalen i fangstene sier noe om tilstanden til bestandene, sier professor Tore Schweder ved Økonomisk institutt. Han er fast deltaker på møtene i IWCs vitenskapskomité.

- Dataene gir et inntrykk av hvor rask bestanden kan ta seg opp, sier han og bekrefter at ingen av forskningsmiljøene betviler aldersdataene, men at noen amerikanske miljøer har være kritisk til hvor representative prøvene kan være.

Dersom man antar at prøvene er representative, kan fortsatt fangst på forplantningsdyktig hval være det som tar knekken på den sårbare grønlandshvalbestanden.

Det er uansett ingen tvil om at USA jakter på en av verdens mest sårbare hvalbestander, en bestand som er mye mer truet av utryddelse enn vågehvalen Norge jakter på.