– Vannet langs kysten blir mørkere. Det blir mindre lys
tilgjengelig lenger nede i vannsøylen. Og det har en biologisk konsekvens.
Det sier havforsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet (HI).
Påvirker hele næringskjeden
Denne formørkingen av kystvannet gir mange følgefeil.
For det første påvirker det planteplanktonet i fjordene.
Planteplankton er, som planter flest, helt avhengig av sollyset.
– Disse mikroalgene flyter ofte mellom null og tolv meters dyp.
Men med redusert lysmengde i vannet kan de bare vokse i et tynnere lag nærmere
overflaten, sier Naustvoll.
– Formørkingen av kystvannet gir mange følgefeil oppover i næringskjeden, sier Lars-Johan Naustvoll.(Foto: HI)
– Dermed får planteplanktonet mindre areal å vokse i, og den
totale biomassen vil kunne bli redusert, legger han til.
Mindre planteplankton betyr mindre mat til dyreplanktonet.
Og mindre dyreplankton betyr mindre mat til fisken.
– Sånn fortsetter følgefeilen oppover i næringskjeden, sier havforskeren.
Konkurransefortrinn for manetene
Når det blir mørkere nede i vannet, blir det også dårlige arbeidsbetingelser
for fisk som bruker synet sitt for å finne mat – som torsken.
– Da vil det vi kaller ikke-visuelle rovdyr, som maneter, få
bedre konkurranseforhold. Maneter kan rett og slett få et fortrinn i forhold
til fisk, sier Naustvoll.
– Å gå fra et fjordsystem som er fiskedominert til
manetdominert har vi ikke lyst til, legger han til.
Kommer med bekker og elver
Det er flere grunner til at kystvannet har blitt mørkere de
siste 20 årene. Mye av det handler om elver.
– Det kommer blant annet mye organisk materiale fra nedbørsfelt og landjord. Det er det vi før kalte humus. Og så renner partiklene ned i bekken,
videre i elva før de til slutt havner i sjøen, forteller Naustvoll.
Det er ikke bare i Norge at elvepåvirket vann treffer havet. Sånn så det ut utenfor Kongo da forsker Lars-Johan Naustvoll var på tokt der for noen år siden. Skillet er ikke like markant under normale forhold i norske farvann.(Foto: Lars-Johan Naustvoll / Havforskningsinstituttet)
Men sånn har det vel alltid vært eller?
Jo, men klimaendringer endrer både mengden og intensiteten av nedbør.
Annonse
Rettet ut elver
I tillegg har måten vi mennesker bruker arealene på land, også
spilt inn.
– For å effektivisere landbruksområder har man flere steder
redusert mengden kantvegetasjon, altså busker som vokser langs elver og bekker.
Og de har jo fungert som naturligere barrierer for partikler og næringssalter,
sier Naustvoll.
Over flere tiår ble også mange elveløp endret, spesielt på
Østlandet. Elveleiene ble rettet ut i stedet for at de svingte seg naturlig
gjennom landskapet.
– Med det naturlige elveløpet kunne organisk materiale legge
seg i svingene. Men da elvene ble rettet opp, ble det laget en «motorvei» ut i
sjøen for organisk materiale, sier forskeren.
Mindre oksygen i fjordene
Når det blir enda mer organisk materiale i vannet langs
kysten, kan det påvirke oksygennivåene i fjordene.
Rett og slett fordi det organiske materialet synker ned på
bunnen der det brytes ned. Og den prosessen bruker oksygen.
– Da kan vi fort få overforbruk av oksygen nede i dypet. Spesielt hvis det er snakk om en terskelfjord. Når vi overvåker fjorder, ser vi
ofte at oksygennivåene er lavere på slutten av sesongen på høsten, sier
Naustvoll.
Ny pilotstudie
En fjord som ofte fikk besøk av forskere i 2022, er
Sandnesfjorden utenfor Risør. I en ny pilotstudie undersøker forskerne
næringssalter, bakterier, algesamfunnet og dyreplankton i dette fjordsystemet.
– Vi ønsker en bedre forståelse for hvordan samfunnene av plankton blir påvirket i fjorder som blir mørkere, sier Naustvoll.
Annonse
– Det er de innerste områdene som påvirkes først og mest.
Men hvor langt ut i fjorden skjer påvirkningen? Det ønsker vi også å finne ut
av, legger han til.
