David Barnes er marinøkolog ved British Antarctic Survey, NERC og har vært med på studien. Han forteller på e-post til forskning.no at det de så på havbunnen overgikk forventningene.
– Overraskelse er ikke et stort nok ord for det. Jeg har jobbet i polare regioner i 30 år, så jeg er nokså kjent med faunaen, skriver Barnes på e-post.
Forventet få og spesielle arter
Hvis noen hadde spurt han på forhånd hva han forventet, ville han sagt at artene ville være: få, veldig spesialiserte, nye for vitenskapen, veldig saktevoksende og flyktige.
– Jeg ville tatt feil på hvert av punktene, forteller Barnes.
Istedet fant forskerne 77 arter, hvor mange så ut til å trives.
– Hvem skulle trodd at dyr som lever mange kilometer unna mat kunne vokse like bra som på hvilken som helst sted på den polare kontinentalsokkelen – og holde ut i tusenvis av år.
Lite utforsket miljø
Isbremmer er festet til land, men flyter i havet. De kan være opptil flere hundre meter tykke. Rundt én sjettedel av bremmen ligger over havoverflaten, ifølge Store norske leksikon.
I vannet under isbremmene er det kaldt og bekmørkt. Sjelden har noen kikket ned med kamera eller tatt prøver i dette miljøet. Havbunnen der nede kan være jordens «minst kjente overflate-habitat», skriver forskerne i studien.
Forskere ved blant annet Alfred Wegener Institute (AWI) boret to hull på Ekström isbremmen, nær forskningsstasjonen Neumayer III.
På den ene plassen var det 250 meter med is og 58 meter med vann under.
På den andre plassen boret forskerne seg igjennom 190 meter is, og det var 110 meter med vann under der.
Plassene var tre og ni kilometer unna åpent hav.
Mosdyr og børstemark
Annonse
Hva levde der nede?
Forskerne fant flerbørstemark, muslinger, sjøpiggsvin, fragmenter av armfotinger og mer. De fleste artene var likevel såkalte mosdyr (Bryozoa).
– Mosdyr er litt som koraller i miniatyr, som ser overfladisk litt ut som lav eller til og med alger. Hvis du noen gang har gått langs en strand etter en storm, har du sett mange av disse skylt opp på strandlinjen, forteller Barnes.
Enkeltdyrene er små, rundt 1 millimeter store, men de lager seg kolonier. Koloniene kan danne forskjellige tredimensjonale strukturer, ifølge miljolare.no.
Individene i en koloni har ofte forskjellige oppgaver. De fleste henter næring med en ring av tentakler.
Alltid mørkt
Det er ikke første gang det avdekkes liv på havbunnen under isbremmene.
«Til tross for permanent mørke i minst tusenvis av år, har liv blitt observert selv 700 kilometer fra isbremkanter», skriver forskerne og viser til tidligere studier.
I februar meldte flere medier, blant andre CNN, om et uventet funn av svamper og potensielt nye arter under en isbrem med tykkelse på 900 meter.
Forskere har også fundert på om det kan finnes mikroorganismer i isolerte innsjøer tusener av meter under is på det Antarktiske kontinentet.
Det var ventet at artsrikdommen og mengden under isbremmen ville avta med økende avstand til åpent hav. I den nye studien fant forskerne imidlertid at biodiversiteten var minst like høy som i flere prøver fra åpne områder av kontinentalsokkelen.
Fragmenter av fire arter viste at de hadde en like stor årlig vekst som artsfrender andre steder i Antarktis. Altså så de ut til å klare seg greit der nede.
Annonse
Spiser planteplankton
Miljøet er for røft til at planter og alger kan leve under isbremmen, ifølge en pressemelding om studien.
Mosdyrene spiser planteplankton. Det tyder på at det må strømme inn nok plankton under bremmen til at dyrene får nok å spise.
– Hvordan de lever under isbremmen er for oss å oppdage, spesielt i slike fantastiske artstall på samme sted, skriver Barnes på e-post.
Karbondatering av ni døde og levende fragmenter av mosdyr viste en alder på fra i dag til 5.800 år. Det ser altså ut til at dyrene har vært der i lang tid.
– Jeg mistenker at dette forteller oss noe grunnleggende om hva som er mulig uten forstyrrelser. Overalt hvor vi ser er planetens overflate ganske forstyrret, hovedsakelig av oss, på ganske korte tidsskalaer.
Men verdenen under isbremmen kan ha endret seg lite i titalls til hundretusener av år, forteller David Barnes.
Referanse:
David K.A. Barnes, Gerhard Kuhn, Claus-Dieter Hillenbrand, Raphael Gromig, Nikola Koglin, Boris K. Biskaborn, Betina A.V. Frinault, Johann P. Klages & Julian Gutt: «Richness, growth, and persistence of life under an Antarctic ice shelf», Current Biology, 20 desember 2021. Sammendrag.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?