Full fart for torsken
Nasjonal avlsstasjon for torsk har aldri tidligere produsert mer torsk enn i år. Med 190 familier er det praktisk talt fullt hus ved anlegget. (Foto: Frank Gregersen.)
Det er fem år siden Nasjonal avlsstasjon for torsk ble etablert i Tromsø. For hvert år har produksjonen økt, og i år er det igjen ny rekord i antall familier.
- Vi hadde som mål å nå 200 familier i år. Med 190 familier er vi svært fornøyd. Nå har vi nådd det produksjonsnivået vi ønsker å ha, sier Atle Mortensen, som er leder for det nasjonale avlsprogrammet, som drives av Fiskeriforskning.
Effektiv produksjon
År for år har produksjonen blitt mer effektiv og kvaliteten på fisken bedre. Det skyldes blant annet at personalet har blitt dyktigere og fått bedre erfaring på feltet.
- En av metodene vi bruker er å sortere ut befruktet rogn som har dårlig kvalitet. Dermed unngår vi å bruke tid og kapasitet på å fôre opp fisk som likevel ikke kan brukes. Vi får i stedet produsert fisk av høy kvalitet, sier Mortensen.
Elektronisk merke
I år er det 30 000 torsk som skal gjennom den faste prosedyren med merking, veiing og lengdemåling. Fisken får et elektronisk merke plassert i buken slik at det skal være mulig å identifisere hvert enkelt individ.
Drøyt 20 000 fisk skal brukes i det videre avlsarbeidet, mens de øvrige skal brukes i forsøk for blant annet å teste mottakeligheten for sykdom.
Yngel til oppdrettere
I fjor ble det levert befruktet rogn til oppdrettere fra den første generasjonen avlstorsk.
- I år har den store produksjonen også gitt mer yngel enn det vi har behov for, forteller forsker Øyvind Hansen.
Overskuddet på 240 000 yngel har i år blitt solgt til oppdrettere på Helgeland.
Geografisk spredning
Torsken som merkes i høst skal settes ut i sjøen til våren. Fisken fordeles mellom avlsstasjonens merdanlegg på Ringvassøy utenfor Tromsø og teststasjoner ved Bergen og Kirkenes.
Med geografisk spredning er det mulig å undersøke om det er familier som har forutsetninger for å vokse bedre i sør eller nord.
Godt grunnlag
Det går tre år fra en generasjon er kommet til verden til den kan bli fedre og mødre til neste generasjon.
I avlsarbeidet legges det først og fremst vekt på å få fram en oppdrettstorsk som vokser raskere sammenlignet med sine ville artsfrender. Avlsmål nummer to er større motstandsdyktighet mot sykdom.
- Med det store antallet familier har vi et svært godt grunnlag for det videre avlsarbeidet, sier Mortensen.
