Toppåret for norske aviser var 1994 med ekstra drahjelp fra nyhetsdekningen fra de Olympiske Vinterleker på Lillehammer.

Det markerte slutten på en eventyrlig vekstfase i avisopplag som for alvor startet på 1960-tallet og skjøt fart gjennom 1970-tallet og som stort sett vedvarte frem til toppåret 1994.

Etter Lillehammer-OL beveget avisopplaget seg sidelengs frem til årtusenskiftet. Nedgangsfasen startet i 2001 og varer fremdeles.

Det fremgår av en analyse som medieforsker og førsteamanuensis Erik Wilberg ved Handelshøyskolen BI har gjort av den norske avisbransjen.

Gjennom de siste 20 årene har den norske avisbransjen gått fra en situasjon med familieeide eller partieide foretak med tilnærmet mediemonopol til en konserndrevet virksomhet med tøffere lønnsomhetskrav og et marked i total forandring.

Færre dagsaviser

I perioden fra 2000 til 2008 har det samlede avisopplaget i Norge falt med 9 prosent til 2,64 millioner aviser (ned fra 2,91 millioner aviser).

Opplagsutviklingen varierer mellom de ulike avistypene, viser Wilberg i en analyse som er publisert i tidsskriftet Praktisk økonomi & finans.

De største taperne er løssalgsavisene med Dagbladet og VG i førersetet. I åtteårsperioden fra 2000 til 2008 raste opplagstallet for løssalgsavisene med hele 28 prosent.

Storbyavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad vokste jevnt og trutt frem til 2000, men har siden mistet omtrent 10 prosent av opplaget.

Lokalavisene har i den samme åtteårsperioden sett et samlet opplagsfall på åtte prosent. De store vinnerne gjennom de siste årene har vært økonomiaviserne Dagens Næringsliv og Finansavisen og andre nisjeaviser.

Vi har gjennom de siste årene fått færre dagsaviser (aviser som kommer ut fire dager eller mer) å velge mellom .

I 1985 hadde vi 85 dagsaviser i Norge. Frem til 2000 falt antall dagsaviser til 81, mens vi i 2008 måtte nøye oss med 75 dagsaviser. Til gjengjeld har vi i denne perioden fått flere fådagersaviser (utgivelse 1-3 dager i uken).

Dystert blir verre

Ved inngangen til 2010 er perspektivene for papiravisene fortsatt dystre. Medieforsker Erik Wilberg presenterer i sin analyse fem spådommer for avisene:

1. Avisene vil fortsatt tape i opplag. Det vil føre til at flere aviser kommer ut på færre ukedager.
2. Nettsatsingenene vil fortsatt øke. Det blir mer brukermedvirkningpå de mest populære nettstedene.
3. Lokalavisene vil være de flinkeste til å tilpasse seg den endrede situasjonen. De har et sterkere grep om publikum som leverandører av lokal informasjon.
4. Flere nummer-to-aviser blir nedlagt eller bli innfusjonert i andre aviser.
5. Elektroniske leseplater, som er lansert for bøker, vil også komme for aviser. Her kan avisene ta markedsandeler og spare penger uten at det går ut over journalistikken.

Må betale for innhold på nett

Heldigvis finnes det også suksesshistorier i Avis-Norge. Erik Wilberg peker her særlig på nettavisen VG Nett. Men også andre avishus har med sine nettsatsinger lykkes med å få mange besøkende.

En hel avisverden er opptatt av å finne frem til nye forretningsmodeller som gjør det mulig å ta betalt for innholdet slik man gjør det gjennom avisabonnement.

Så langt er det få, om noen, som har lykkes med å ta seg betalt for innhold på nett.

Wilberg tror det i løpet av de neste fem årene vil komme løsninger som gjør at vi må betale for innhold på nett, enten i form av en billig abonnementsløsning, en pay-per-view-løsning (betale for å se ønsket infomasjon) eller en annen løsning for betaling.

Selv om betaling for nettinnhold skulle komme på plass, vil ikke avisene kunne opprettholde dagens kostnadsnivå, ifølge BI-forskeren.

Referanse:

Wilberg, Erik (2009): Avisbransjen i omstilling. Praktisk økonomi & finans nr. 3/2009. Utgitt av Universitetsforlaget.