Et kritthvitt landskap med kilometervis av bunnsolid innlandsis, dekket av snø.

Slik forestiller du deg kanskje at Grønland så ut før klimaendringene gjorde sitt inntog. Men bildet er mer nyansert, viser ny forskning publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

For 424.000 til 374.000 år siden – omtrent da mennesket fant opp ilden – forvandlet en moderat varmeperiode minst 20 prosent av Grønland til frodig tundra. Det kan høres idyllisk ut, men de enorme mengdene smeltevann fra innlandsisen fikk verdenshavene til å stige med minst 1,5 meter.

Den nye kunnskapen bekymrer dansk klimaforsker.

Mer klimafølsom enn vi har trodd?

– Store deler av isen var borte. Klimaet den gangen var bare litt varmere enn i dag, sier Sebastian Mernild. Han er professor i klimaendringer og glasiologi og leder av forskningssenteret SDU Climate Cluster ved Syddansk Universitet.

Da isen trakk seg tilbake, var det 50 prosent mindre varme fanget i karbondioksid i lufta enn i dag. 

For mye karbondioksid i atmosfæren varmer opp jorden, så når så store deler av Grønland smeltet tross en begrenset drivhuseffekt, kan det være et tegn på at isen er mye mer klimafølsom enn vi trodde.

Det mener forskerne som står bak den nye studien.

Hemmelig oppdrag fra den kalde krigen

I 1960-årene, under den kalde krigen, var forskere på et hemmelig oppdrag i Nordvest-Grønland sammen med den amerikanske hæren. De trakk opp en 3,6 meter lang borekjerne av jord og stein fra under isen.

Via omveier endte den i en fryser i København og ble glemt i flere tiår. I 2017 ble den funnet av en dansk forskergruppe da den skulle flyttes til en ny fryser i Rødovre.

– Det var fantastisk! Det sto store syltetøyglass med helt bevarte kjerner med frossen grus. Her kunne vi finne små kvister, mose og pollen fra skogen som sto på Grønland for 400.000 år siden, sier klimaforsker Dorthe Dahl-Jensen, som ledet forskergruppen.

Dahl-Jensen er medforfatter på den nye studien, og også hun er bekymret.

– Det er alvorlig at 20 prosent av isen smeltet og at vannet steg med 1,5 meter. Vi trenger mer kunnskap om isen på Grønland, sier hun.

Havet vil stige

Innlandsis kan smelte igjen hvis vi ikke stanser klimaendringene, mener Sebastian Mernild.

– Den varmeperioden forskerne beskriver, varte i 50.000 år, mens den globale oppvarmingen vi ser i dag, begynte etter industrialiseringen for 160 til 170 år siden. Det forteller oss at hvis dagens temperaturer fortsetter, kan det få store konsekvenser, sier han.

Den utviklingen er allerede i gang. I løpet av ti år vil temperaturen i verden være mer enn 1,5 grader i forhold til det førindustrielle nivået, konkluderer den nyeste IPCC-rapporten, fra 2023. Samtidig har stadig større deler av isen på Grønland smeltet i løpet av de siste tiårene, og det gjør at havet stiger.

les også

Nordøst-Grønland mister seks ganger mer is enn forskerne trodde

Det er ille nok i seg selv. Men vi må huske at alle de andre isbreene – i Arktis, i Nord-Amerika og på Island – også smelter, påpeker Dorthe Dahl-Jensen. Selv om Grønland er den farligste kilden.

Hvis all isen på Grønland smelter, vil havet stige med hele sju meter. Men det vil ta veldig lang tid før all isen smelter, påpeker hun.

– Det skal mye varme til for å smelte den raskt. Se bare hvor lang tid det tar for en isbit å smelte i et glass vann, sier Dahl-Jensen.

Kastet lys over Grønlands fortid i et mørkerom

Forskerne som står bak den nye studien, mener resultatene er «skuddsikre». De har brukt såkalt luminositetsteknologi og isotop-analyse til å datere boreprøven.

– Det er usikkerheter ved alle målemetoder, særlig når man bruker dem til å se så lang tilbake i tid. Dette er imidlertid solide vitenskapelige metoder som gir et korrekt bilde av hvordan Grønland har sett ut, sier Sebastian Mernild.

Luminositetsanalyse går ut på å eksponere boreprøven for blågrønt eller infrarødt lys for å undersøke hvor mange elektroner det blir frigjort.

Elektronene stammer fra den gangen sollys rammet de små bitene av sand og stein i prøven, men de ble låst fast i sedimentet da det ble dekket av is. Ved å undersøke antallet frigitte elektroner i mørkerommet, gir det forskerne en slags klokke som viser når prøven så sollys forrige gang.

Disse dataene har forskerne kombinert med analyser av de isotopene – atomkjernene – som blir bygget opp i visse mineraler i boreprøven når de blir utsatt for kosmisk stråling.

Flere spørsmål gjenstår

Det er fascinerende hvordan gamle jordprøver kan fortelle en så detaljert historie om klimaet langt tilbake, mener Dorthe Dahl-Jensen.

Men det er fortsatt mye vi ikke vet om den historien.

– De siste 20 årene har vi fulgt isen med moderne satellitter, men det er fortsatt mye vi ikke vet, sier hun.

Og kanskje dukker det opp flere vitnesbyrd om jordens forhistorie fra forskernes frysere.

Referanse: 

Andrew J. Christ mfl.: Deglaciation of northwestern Greenland during Marine Isotope Stage 11. Science, 2023. (Sammendrag) DOI: 10.1126/science.ade4248

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Grønlands økosystem er endret av ismangel

les også

Visste du at verdens største foss ligger mellom Island og Grønland?